Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (Høyre) kunne se tilbake på historiens beste fiskeeksport da hun deltok i presentasjonen av tallene for eksportverdien av norsk sjømat.
– Vi har hatt et eventyrlig år, og vi slo den tidligere eksportrekorden allerede i november, sier hun.
Da vi bikket 2014 kunne norsk sjømatnæring se tilbake på et år det vi sendte fisk og skalldyr til en verdi av 61 milliarder kroner. Det er — sammenlignet med 2012 — en økning på 8,9 milliarder kroner, eller 17 prosent.
Snur synkende trend
– Tallene for 2013 er et brudd med den nedgangen vi hadde i 2011 og 2012, da eksportverdien gikk noe ned, sier Terje Martinussen, administrerende direktør i Norges Sjømatråd.
Fordelt på sektorer ser eksporttallene slik ut (endring fra i fjor i parentes)
Laks og ørret — 42,2 mrd. kroner (+10,8 mrd. kroner)
Torskefisk (torsk, sei og hyse) — 10,4 mrd. kroner (-0,1 mrd. kroner)
Pelagisk (sild og makrell) — 6,5 mrd. kroner (-1,4 mrd. kroner)
Reker og skalldyr — 0.5 mrd. kroner ( – 0,35 mrd. kroner)
Eksplosjon for laks
Laks og ørret står for nesten 70 prosent av den samlede eksportverdien.
– Vi har eksportert et lavere volum, men næringen har hatt en veldig sterk prisvekst i 2013. På nyttåret fikk man 48 kroner kiloen for laksen, mens laveste nivå i år var på 33 kroner per kilo, sier Martinussen.
Han spår ytterligere vekst innenfor sektoren.
– Det er fortsatt et stort utviklingspotensial. Det er stor etterspørsel — verden trenger mer norsk laks, sier han.
Dette gjelder også på hjemmemarkedet i Norge.
– Der har vi hatt en stor økning i salget av laks som følge av at næringen har vært veldig god til å drive med produktutvikling og innovasjon, sier Martinussen.
For mye fisk
En av de store utfordringene for hele næringen er at det er for mye fisk i markedet - til forskjellige tider.
Dette gjelder spesielt for hvitfisknæringen, som nesten utelukkende leverer villfanget fisk til matbordene i Europa og verden.
– Om vi kunne få en jevnere fordeling av fisk over året ville vi ikke være så overlatt til sesongsvingninger. Eksempelvis henter vi opp 100.000 tonn torsk i mars, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker (Høyre).
Ifølge henne fører sesongtoppene til svært lave eksportpriser.
– Når vi får så mye torsk i markedet på én gang så må vi neste falby torsken for å bli kvitt den. Det sier seg selv at det ikke er bra, sier hun.
Hun vil derfor intensivere forskningen på såkalt levendelagring av torsk.
Hotell for levende fisk
– Vi ser for oss at vi kan kopiere suksessen med frysehotell langs kysten — og isteden bygge fiskehotell der vi kan lagre levende fisk over tid, sier hun.
I dag finnes det tilgjengelige metoder og fungerende teknologi for å holde villfanget torsk i merder.
– Om vi kan ta dette i bruk i større skala vil vi kunne levere skrei til markedet på andre siden av sommerferien, sier hun.
Det vil i sin tur gi positiv effekt for prisen.
– Skreien er svært etterspurt og betinger høye priser i hele verden. Om vi kan forlenge sesongen for skrei er det positivt for hele næringen, sier Aspaker.
