Rådhuset: For det første påpeker Fyhn at tallene er avhengig av når på året flyktningene kommer.
– Jeg forstår at tallene kan virke høye, og det kan være vanskelig å forstå seg på, men det er viktig å huske på at tilskuddene betales forskuddsvis. Det vil si at dersom flyktningene ikke kommer før romjula et år, vil vi likevel få utbetalt tilskuddene fra og med 1. januar samme år. Det betyr at det kan bli en del penger til overs – særlig siden vi er nødt til å gjøre opp for dette fra år til år, og ikke kan sette pengene på fond da de ikke er øremerket, sier Fyhn.
LES SAKEN: Har overført 44 mill. til kommunekassa siden 2011
– Andre tjenester
Fyhn bekrefter overfor iTromsø at store deler av det rapporterte overskuddet i KOSTRA-regnskapet skal ha gått til å dekke kostnadene forbundet med flyktninger i andre enheter.
– Det er mange ting som ikke er innarbeidet i disse tallene, slik som IT-tjenester, regnskap og de øvrige som ble nevnt overfor Jens Ingvald Olsen. Det er også kostnader knyttet til tilbud som flyktninger nyter godt av gjennom de ordinære kommunale tilbudene. Disse går jo inn i den ordinære økonomien og ikke disse tallene, sier byråden, og peker på blant annet på at barnehagetjenester, skole, helse- og omsorgstjenester og bruk av idrettshaller.
– Dette er ikke øremerkede midler, legger hun til.
– Har kontroll
Fyhn avviser kontant at byrådet ikke har kontroll på økonomien.
– Det mener jeg ikke stemmer, slår hun fast.
– Men i svaret til Jens Ingvald Olsen skriver du at dere i enkelte tilfeller ikke har godt nok datagrunnlag til å gi et eksakt bilde av kostnadene?
– Det er vanskelig å fange opp alle disse fellesutgiftene. Hvor mye vi bruker på IT-tjenester til f.eks. Flyktningtjenesten vet jeg ikke. Jeg tror ikke vi klarer å fange opp alle disse tilbudene og tekniske tjenestene, sier hun.
– Uklart bilde
Kommunaldirektør ved byrådsavdelingen for finans, Oddgeir Albertsen, forteller at kommunen ikke har noe eget flyktningregnskap.
– Vi har kontroll på regnskapene. Dersom vi skulle finne slike detaljer måtte vi hatt et annet oppsett på regnskapsføringen. Det er den samla belastningen en god integreringsprosess har som skal bære integreringstilskuddet, sier han.
Han mener det er viktig å skille mellom regnskapsføring av tjenester og det kommunen produserer som rettigheter til flyktningene.
– Der må andre målkriterier til, sier han.
Han medgir dog at han ikke kan utelukke at deler av tilskuddene har blitt brukt til å finansiere deler av kommunens drift som ikke er knyttet til flyktningarbeid.