Foran sin åttende sesong som basketspiller for Tromsø Storm, vurderte tromsøværing Aslak Smalås å legge skoene på hylla. Men etter en lang prat med trener Kenneth Webb overtalte han til å ta en sesong til. Det resulterte i at han ble kaptein for basketlaget, noe ingen tromsøværinger har vært i klubben siden Ronny Lange la opp i 2006.

– Seriegull på første forsøk som kaptein. Det må vel smake godt?

– Det å være kaptein føler jeg ikke er så stor forskjell fra tidligere. Men det er utrolig artig og stort å være kaptein på et lag som vinner serien. Jeg er kanskje litt mer bevisst på at det er min jobb å ta de takene som trengs når det butter imot, men det har alltid falt meg naturlig. Min viktigste egenskap er å være positiv med folk som sliter med for lite spilletid eller på banen.

– Det viser du kanskje med skjeggveksten din som bare fortsetter å vokse?

– I motsetning til fotballspillere som ikke barberer seg før de vinner en kamp, gjør jeg motsatt ved å ikke barbere meg før vi taper en kamp. Nå har vi ikke tapt siden slutten av november og da ser man slik ut som jeg gjør nå.

– Du har vært i fire finaler og tapt alle sammen. Hvilke var den aller verste å tape som spiller?

– For to år siden da vi spilte foran 2.500 tromsøværinger i Tromsøhallen. Vi hadde vunnet på ekstraomganger dagen før, men det hele ble avgjort i løpet av 7–8 minutter hvor vi spilte dårlig og de var kjempegode. Det er dagsformen som har noe å si og å være forberedt.

– Tromsø Storm har ikke vunnet et sluttspill siden 1997. Kjenner dere på akkurat det presset og at folk snakker om akkurat det?

– Helt klart. Vi er favoritter i år og skal vinne. Folk er drittlei av at vi ikke får det til. Det er bare trist og vi snakker ikke om det i laget lengre. Det eneste som blir sagt innad i laget er å tolke som galgenhumor. Men i år skal vi vinne, selv om presset til de grader er der.

– Hvordan skal dere klare det? Dere møter først Bærum Basket i semifinalen, så Asker Aliens eller Gimle BBK i en eventuell finale.

– Vi har en trener som er veldig flink til å forberede oss til kamp. Denne uken har bare vært Bærum hele uka. Jeg håper også at vi har lært noe av alle disse finalene og at vi ikke har råd til å spille dårlig i perioder, som vi har gjort før. I tillegg har vi to amerikanere som jeg har veldig troen på i et slikt format der de leverer når det gjelder. De er våre to viktigste spillere og det må de vise. Resten av laget må også ta ansvar og kjenne på at det er nå vi må spille bra.

– Hva skjer om dere taper enda en gang?

– Verden går ikke under. Det kommer en mandag også. Det blir nok ikke like bittert som på hjemmebane for to år siden. Vi kommer til å gjøre alt vi kan for å vinne, men om det ikke går, så går det ikke. Jeg har aldri vunnet og gleder meg heller til å kjenne på hvordan det er.

– Du nådde 100 spilte kamper i år og står nå med 110 oppgjør for Storm.

– Gjør jeg det? Det var jeg ikke klar over. Det føltes i alle fall veldig mye ut. Basketball gjør jeg bare fordi det er artig, og så lenge det er morsomt og så lenge kroppen holder vil jeg spille basket. Etter sesongen må jeg gjøre en skikkelig opptreningsjobb med knærne mine, som har vært litt for mye i Tromsøhallen, så får jeg ta en vurdering etter det om jeg fortsetter.

– Hvordan ser fremtiden ut for basketklubben Tromsø Storm?

– I år har det kommet opp mange lokale gutter som har fått spilletid, og det er sånn jeg mener det bør være. Det har vært mange år med lite tromsøværinger som spiller viktige minutter, men nå ser det bra ut. Når det er sånn som det er nå syns jeg det er skikkelig artig å spille.

Arne Smalås, far: – Helt fra han var liten var han målbevisst og har gått inn for det han har satset på. Han er en som legger mye i alt han gjør og det er lett synlig. Jeg kan tenke meg at det er derfor han har blitt lagt merke til og blitt valgt som kaptein.
Eirik Henriksen, venn og kollega: – Som kollega er han faglig dyktig og effektiv i arbeidet sitt. En god kollega både på og utenfor jobb. En sosial type som er flink til å ta seg tid til å være med på ting, til tross for at han har mye trening.
Henrik Lange, lagkamerat: – Han er først og fremst en herlig kis og en god kompis. Han er ærlig og en du virkelig kan stole på, både som kamerat og lagkamerat. Så er det veldig morsomt når han må barbere seg. Da ser han ut som en fjortenåring.