– Hva var ditt førsteinntrykk av Ersfjordbotn?

– Første gang jeg så bygda var en januardag. Sola hadde begynt å komme tilbake til de fleste andre stedene, men den nådde ikke Ersfjordbotn ennå. Jeg tenkte at i denne mørke og trange fjorden vil jeg ikke bo. Neste gang jeg var i bygda skinte sola og det var vindstille. Da endret inntrykket seg totalt. Jeg flyttet til Ersfjordbotn i 1991, men begynte å jobbe på skolen her i 1988.

– Hvorfor ville dere starte opp Ersfjorddagen?

– Da det ble startet opp et kor i bygda ble det snakk om at vi trengte en konsertarena. Dermed ble det snakk om å få til et arrangement. Det startet med en kveld, og siden ble det til Ersfjorddagen. I 2010 tok vi fiskebruket i bruk.

– Hva skal til for at arrangementet blir vellykket?

– Det er mange faktorer som spiller inn. De viktigste er menneskene og lokalene. For det første får vi bruke fiskebruket helt gratis. Det ligger fantastisk til og mye av infrastrukturen er allerede på plass. Bryggejentene og Kaikanten ordner alt av mat og drikke, og det er viktig for at arrangementet skal bli vellykket. I tillegg har vi en fantastisk kulturarena her, etter at Bryggeloftet ble åpnet i 2011. Her er det 100 kvadratmeter som passer perfekt til vårt arrangement. Vi bruker også sløyebruket, hvor vi i år skal ha en utstilling og konsert. I tillegg er naturen rundt med på å gjøre det hele komplett. Vi bruker mye av naturen rundt oss. De engasjerte menneskene som er med på å arrangere dagen er også helt avgjørende for at Ersfjorddagen skal bli vellykket. Vi legger også mye jobb i å servere et kvalitetsprogram som skal være både morsomt og til ettertanke. Ersfjorddagen skal være noe mer enn en traus bygdedag.

– Hva er ditt beste minne fra Ersfjorddagen?

– Det er fra 2011, da vi åpnet Bryggeloftet. Da spilte trioen Fanfaronene. De hadde med seg trekkspill og vaskebrett, og fremførte populære viser fra femtitallet. Det var et skikkelig sprekt innslag. Stemningen var kjempegod og det var 180 mennesker til stede.

– Hva betyr denne dagen for bygda?

– Jeg tror den betyr mye. Det er en dag hvor vi er stolte av bygda og har den i fokus. Men minst like viktig er nok det som skjer i forkant. Da foregår det masse samarbeid på tvers av lag og foreninger. Vi er i lag og skaper noe sammen. Det er med på å gi et godt samhold. Jeg vil anslå at om lag to tredjedeler av bygda på en eller annen måte er involvert i å arrangere dagen, enten i forkant eller under selve arrangementet. Vi legger ned en jobb i å markedsføre dagen slik at oppslutningen blir god. Vanligvis pleier det å være om lag 1.000 mennesker innom.

– Hvordan vil du beskrive samholdet dere sambygdinger imellom?

– Vi er en plass med om lag 500 innbyggere. Jeg tror vi skiller oss fra mange andre småbygder. Det er en spesiell bygd med tanke på åpenhet og rommet hver og en har til å være med på å skape noe. Noen bygder er ferdig definert når man flytter dit, mens her har vi en åpenhet som gjør at alle inviteres til å komme med sine bidrag. Jeg tror dette skyldes flere ting. Blant annet er vi fortsatt en fiskeribygd og har mye av den mentaliteten med oss. Det er også mange kunstnere her og det er ti nasjonaliteter representert. Det skaper et dynamisk samfunn når man er forskjellige, men samtidig en del av et fellesskap.

– Hva slags utfordringer ser du for bygda i fremtiden?

– Vi er en bygd i sterk vekst og har en skole som er for liten. Mye av grunnen til at folk vil bosette seg her er nettopp skolen som ligger midt i bygda og som barna kan gå til. For å kunne møte denne befolkningsveksten må vi få på plass en skole som har plass til alle.