Det er planlagt store endringer for distriktsskolene i kommunen. Forslagene er at Skogvik skole på Rebbenesøy legges ned og elevene vil gå på skole på Hansnes, mellom- og ungdomstrinnet på Vengsøya flyttes til Kvaløysletta skole, mellom- og ungdomstrinnet på Sjursnes skole flyttes til Ramfjord, og mellomtrinnene på henholdsvis Vikran og Kattfjord flyttes til Straumsbukta og Brensholmen skoler. Endringene fører til at elever vil få en betydelig lengre skolevei, da spesielt elevene på Skogvik skole.

– Nå vil de to være nødt til å regne med reisetid hver dag på tre og en halv time. Det blir veldig tungt for dem, fortalte leder i utviklingslaget på Rebbenesøy, Irene Larsen, til iTromsø når vi tidligere omtalte saken.

Reagerer

Senterpartipolitiker Ann-Sissel Enoksen er nå oppgitt over forslaget som byrådet nå legger opp til for distriktene.

– Halvparten av distriktsskolene blir kraftig påvirket på en eller annen måte. En skole blir nedlagt, andre blir delvis nedlagt. Når man stenger deler av tilbudene på en skole, så blir skolen delvis lagt det. Da finnes det ingen tilbud til ulike trinn, og da må man søke på andre skoler, sier Enoksen som selv er bosatt i distriktet.

Hun er sterkt imot at det skal «herjes» i distriktene, som hun selv kaller det. Hun stiller seg også undrende til at de velger å delvis legge ned Vengsøy og å legge ned Skogvik skole, som kommunen, ifølge Enoksen, i 2010 valgte å frede.

– Da valgte de å tenke på elevene, og å ikke røre disse to skolene. Det ble også sett på andre alternativer til undervisning da, slik som fjernundervisning. Vengsøya har tidligere hatt en slik undervisning, og det var et kjempetilbud som ble en suksess. Så når man får alt dette tilrettelagt, så velger man allikevel å legge ned skolen, sier Enoksen.

Les Anna Amdal Fyhns (H) svar her.

- Feil tidsberegning

Det er spesielt de nye skoleveiene for de utsatte elevene i skolestruktursaken som er omdiskutert. I flere områder må elever gjennom lange, skredutsatte og vanskelige veier. Elever som bor på Musvær, en øy utenfor Vengsøy, går i dag på Vengsøy skole. Allerede i dag har disse elevene en nokså lang skolevei, med både lang gåavstand og 20 minutter ferge. I saksvedlegget til skolestruktursaken står det at elever fra Musvær vil få en reisetid på 75 minutter én vei til Kvaløysletta skole. I fylkeskommunens skyssreglement er denne tiden akkurat maksgrensen på en akseptabel reisetid for elever i 8. til 10. klasse. Men denne reisetiden er ikke realistisk for elevene på Musvær.

– Det er pussig at kommunen har skrevet at elevene vil få en reisetid på akkurat 75 minutter. Denne reisetiden er feil. Elevene bruker omtrent 25 minutter fra husene sine til fergeleiet, for så å ta ferga i 20 minutter til Vengsøy. Der venter ferga i ti minutter, før den bruker 35 minutter over til Bellvik. Den siste halvtimen bruker de til Kvaløysletta. Dette blir til sammen to timer reisetid én vei, sier Enoksen.

Det vil si at disse elevene vil ha en reisetid på fire timer hver dag. Det vil også si at elevene vil være borte hjemmefra fra klokken 06.00 om morgenen til 18.00 om kvelden.

– Ferga går jo ikke når skoledagen deres er over, og da må de vente, sier Enoksen.

Hun mener det er uverdig av kommunen å presentere en reisetid på 75 minutter når det ikke er realiteten.

– Jeg har selv bodd i Skulsfjorden og reist en halvtime med buss til byen hver dag. Slikt er slitsomt, sier Enoksen.

Ikke bare foreldre er bekymret. Ifølge Enoksen lurer også barn på hvordan endringen vil bli for dem.

– En av ungene spurte foreldrene sine om de måtte flytte. Den familien hadde lagt millioner i gårdsbruk og bedrift der ute, sier Enoksen.

– Ikke lokalkjent?

Enoksen lurer på om byrådet kan være så lite lokalkjent i byrådet at de ikke skjønner konsekvensene.

– Det virker ikke som om de er kjent med ferga, og det at elevene må gå i nesten en halvtime til ferga. Jeg har jobbet som lærer på Vengsøyskolen, og vet at det er lange gåavstander der ute, sier Enoksen.

Hun skjønner heller ikke hvordan de har kommet fram til å sende barn ut på så lange skoleveier, som også i disse ytterligere strøkene er spesielt utsatt for uvær.

– Jeg vil gjerne se det mennesket som ville ha utsatt sine egne barn for dette. Har de ikke samvittighet? Det snakkes fra Høyres side om en god skole. Legger man til rette for det nå? Dette vil slite på psyken til barna, mener Enoksen.

Tanken bak skolestruktursaken er å spare penger. Enoksen tror det vil ha motsatt effekt.

– For eksempel Skogvik skole – der skal man flytte ungene over til en annen kommune. Det koster penger. Og om de skal fikse på fergerutene også, vil det også koste penger. Det vil ikke være noen besparelser, og det er feil å utsette barna slik for å prøve og spare penger. Disse barna kan ikke forsvare seg, sier Enoksen.

Hun mener at det fremstår i denne saken, som nå er ute på høring, at kommunen har et håp om at folk flytter fra distriktene.

– Legges skoler ned, forsvinner også barnehager. Ingen vil utsette sine barn for slike belastninger, og da flytter de. Dette bidrar til sentralisering, sier Enoksen.