– Den akutte krisen er over, men det vi har store problemer på boligmarkedet i Tromsø, og det er et faktum som gjelder alle – ikke bare studentene, sier Hans Petter Kvaal, administrerende direktør i Norges arktiske studentsamskipnad.

I dag går fristen ut for å levere merknader til reguleringsplanen for Dramsvegen Studentby ut.

– Hvis jeg skulle ønsket meg noe fra øverste hylle ville det vært at Tromsø kommune jobbet mer på den måten som Stavanger og Trondheim gjør. Der behandler kommunen innspill fortløpende, slik at man kan sette i gang med en gang høringsfristen har gått ut. Slik det fungerer i Tromsø nå ligger alt i kommunens hender med hensyn til når vi kan starte byggingen, sier Kvaal.

Han synes kommunen har brukt lang tid på arbeidet med reguleringsplanen.

– Finansieringen er klar og entreprenøren er klar. For å si det enkelt vil neste års studenter måtte vente en uke lengre på et sted å bo, for hver uke kommunen bruker på å behandle innsigelsene, sier han.

Krisen er over

På det meste har studentsamskipnaden hatt 70 studenter boende i eksamenslokalene i Åsgårdveien i tillegg til åtte bostedsløse studenter innkvartert i et oppholdsrom på Øvre Breivang.

– Nå er det bare to studenter som bor på Øvre Breivang. Alle de tilreisende studentene skal etter våre opplysninger ha fått et permanent sted å bo. De to som fortsatt bor på Øvre Breivang venter bare på at deres nye bolig skal bli innflyttingsklar, sier Kvaal.

Den ene av de gjenboende studentene er Torvaldur Hrafn Yngvason. Han kom til Tromsø i begynnelsen av september, og må belage seg på å bo på oppholdsrommet på Øvre Breivang fram til 6. oktober.

– Da blir studentboligen jeg skal flytte inn i på Storelva ledig, sier han.

Ingenting permanent

Den årlige boligkrisen som slår inn når byens nye studenter kommer til Tromsø samtidig, er dermed over for denne gang.

– Det er veldig gledelig at alle har fått boliger. Vi bidrar med madrasser og den hjelpen vi kan tilby når studentene kommer til byen, men det er klart at det ikke er noen permanent løsning å bo i eksamenslokaler. Vi har i denne perioden åpnet opp på Kraft, slik at fasilitetene der kunne brukes av studentene, og de fleste har bodd på denne måten i en eller to uker før de fant seg noe mer permanent, sier Kvaal.

Islenderen Yngvason synes ikke det er problematisk å måtte bo på oppholdsrommet i nesten en måned til.

– Det er mye bedre enn alternativet som er å være bostedsløs, sier han.

Dårlig kommunikasjon

Tom Erik Forså i byrådsavdelingen blir oppgitt når han får referert kritikken fra Samskipnaden. Han mener forholdene under høringsperioden kan ha gjort det vanskelig å skulle behandle den raskere.

– Det har vært en del forskjellige forståelser om hvordan man skal gå fram for å løse ulike tiltak og forventninger i planprosessen. Det kan ha vært en medvirkerne årsak til at det har dratt ut i tid.

Ifølge Forså kan forsinkelsene ha sitt utløp i dårlig kommunikasjon mellom byutviklingsadministrasjonen og Studentsamskipnaden.

– Jeg vil henvise til byutviklingssjefens tidligere svar på påstandene fra Samskipnaden i denne saken, der det ikke har vært levert det som har vært etterspurt i forhold til dokumentasjon. Så må vi i kommunen være presise når vi formidler krav og behov i planfasen. God kommunikasjon er avgjørende for god fremdrift. Sånn sett kan det jo hende kommunikasjonen ikke har vært helt optimal gjennom denne prosessen, fastlår Forså.