Det er kanskje Stakkevollan som har utviklet seg til å bli det området hvor det bor flest innvandrerne.
Ifølge en statistikk fra rektor Kent R. Johansen ved Stakkevollan skole, var 16 prosent av elevene flerspråklige barn og 30 prosent av elevene bodde i flerspråklige familier i skoleåret 2009-2010.
Jevn økning
Andelen har siden vokst jevnt, og andelen flerspråklige elever er i dag oppe i 23 prosent. 35 prosent av elevene bor i flerspråklige familier.
– Denne utviklinga skiller seg imidlertid ikke mye fra utviklinga i Tromsø kommune som helhet. I 2009 var det 147 elever som fikk særskilt språkopplæring, som også er en indikator på hvor mange elever som hadde innvandrerbakgrunn. I 2013 hadde dette økt til 251 elever, ifølge en statistikk fra Svein-Arne Johansen, skolefaglig rådgiver ved Byrådsavdeling for utdanning.
Ingen «ghetto»
Britt Hege Alvarstein (Frp), byråd for byutvikling, er tydelig på at Tromsø kommune gjennom bygging av nye kommunale boliger ikke ønsker å bidra til større konsentrasjoner av innvandrere.
– Tidligere hadde vi Nedre Håpet som var en klynge med kommunale boliger. Disse boligene ble revet for noen år siden. Kommunen ønsker ikke å bygge mange boliger på en plass for å fylle opp dem med et spesiell type brukere, slik vi hadde det på Nedre Håpet, sier Alvarstein.
– Vi har i dag et kunnskapsgrunnlag som viser hvor innvandrerne er bosatt. Dette bruker vi i vår strategi for plassering av nye kommunale boliger. Det blir ikke aktuelt å bygge de nye kommunale boligene i bydelene Stakkevollan og Kroken hvor vi fra før har store konsentrasjoner av innvandrere. Det kan være utfordrende, men vi har ingen ghettofisering i Tromsø, og vil heller ikke bidra til utvikling i den retning, sier byråden for byutvikling.
Boligbyggelaget Nord (Bonord) har ingen indikator på at det i dag er noe problem i forhold til ghettodannelse, ifølge Kim Kr. Nordli, kommunikasjonssjef ved Bonord.
Les også: De lager en ghetto på Otium.
– Riktig å spre innvandrere
Mary Helene Olsen (49) bor i Kroken sammen med Are Gabrielsen (47). De tror det er lurt å separere innvandrere i byen.
– Det er jo en del innvandrerfamilier her i Kroken, noe jeg også merker i min jobb på ungdomsskolen. Men det plager meg ikke på noen måte, sier Olsen.
Kjæresten Are Gabrielsen mener likevel det kan være lurt å spre innvandrere som bor i kommunale boliger.
– Jeg tror det er fornuftig at innvandrere ikke blir plassert i klynger i enkelte bydeler, men at de heller spres litt jevnere utover byen, sier Gabrielsen.
– Da blir nok integreringen enklere også. Når mange innvandrere plasseres i samme bydel er det lett at disse bare er sammen med hverandre, legger Olsen til.
49-åringen har bodd i Kroken i 12 år.
– Jeg bor selv i en kommunal bolig, og det er synd hvis kommunen ikke vil bygge flere av disse i Kroken. Jeg mener innvandrere er en berikelse for bydelen, selv om vi må passe på at antallet holdes på et nivå hvor vi har en god integrering av innvandrerne, sier hun.
– Nøkkel til integrering
Bydelsrådleder for Kroken og Lunheim, Svein-Erik Pettersen, fastslår at han ikke ser noen ghettoisering i Tromsø.
– Barn og ungdom er nøkkel til integrering i byen. Så vi jobber med å dra barn og ungdom inn i enten ungdomsklubber eller idrettslag. Vi fokuserer mest på integrering av innvandrere, sier Svein-Erik Pettersen, leder for bydelsråd i Kroken.
Kommunestyrerepresentant Eduardo da Silva støtter Pettersens synspunkt.
– Det er klart at en del innvandrere bor på Stakkevollan og i Kroken. Noen av dem er litt mer synlige på grunn av enten klesdrakt eller hudfarge. Men stort sett går det ganske bra med innvandrerne i byen, mener Da Silva.
