Uenigheten om sluttoppgjøret for Ryatunnelen startet i høst da bompengeselskapet Ryaforbindelsen AS fikk tilsendt et foreløpig sluttregnskap fra Statens vegvesen for tunnelen som ble åpnet 29.september 2011.
Forstår ikke
Her presenterer veivesenet en regning på 22 millioner kroner som bompengeselskapet mener er dem uvedkommende.
– Vi har fortløpende betalt våre forpliktelser for tunnelen som kostet 281 millioner kroner. Da skjønner vi lite av at vi må betale 22 millioner kroner to år etter at tunnelen er tatt i bruk, sier styreleder og daglig leder Kjell Kolbeinsen i Ryaforbindelsen AS.
– Prisstigningen har vært lagt til hver faktura. Når man betaler sluttfakturaen, da er man ferdig med å betale og man kan ikke komme med en tilleggsregning for prisstigning to år etter. Vi forstår ikke hvordan veivesenet tenker. Sluttregnskapet inneholder prisjusteringer på gamle regninger som allerede er betalt, supplerer styremedlem Jan Inge Hille.
I denne sammenheng opptrer Hille som privatperson og aksjeeier i Ryaforbindelsen. Til daglig jobber han som fylkesbyggesjef.
Lengre nedbetalingstid
Styremedlemmene viser til at selskapet ikke har penger til å betale ekstraregningen som Statens vegvesen har sendt dem, og at deres oppgave er å drifte bompengeselskapet for å kreve inn penger for å nedbetale lånene.
– Hvis vi må betale denne regningen blir det i realiteten bilistene som får regningen. Det betyr lengre nedbetalingstid enn de 18 årene som først lå til grunn, sier Kolbeinsen og Hille.
Forliket mellom tunnelentreprenøren Mesta og veivesenet/fylkeskommunen i fjor førte til at sistnevnte måtte betale 15 millioner kroner pluss moms til førstnevnte. Årsaken var merarbeid og ekstrakostnader. Ryaforbindelsen AS mener den regningen er en del av ekstraregningen.
Selskapet mener det er veieier, Troms fylkeskommune, som må finne en dekning for denne ekstraregningen. Derfor har Ryaforbindelsen AS sendt regningen over til dem.
– De politiske urolighetene har gjort at vi ikke har fått kontakt med de rette personene i fylkesrådet. Spørsmålet om sluttfinansiering må til fylkestinget for avgjørelse, som er den formelle veieieren. Vårt mandat har væt å ta opp byggelån for å bygge veien og deretter kreve inn bompenger for å betale ned lånet, mener Kjell Kolbeinsen og Jan Inge Hille.
– De misforstår
Statens vegvesen mener Ryaforbindelsen AS misforstår og opprettholder sitt millionkrav.
– Vi mener styret i Ryaforbindelsen AS ikke har skjønt hva som står i bompengeavtalen. Vi har forholdt oss til avtalen med staten om hvilke andeler bompengeselskapet skal betale, det gjelder også løpende prisstigning. De har misforstått hvordan man regner dette, sier avdelingsdirektør Stein Johansen (bildet) i Statens vegvesen.
Veivesenet viser til punkter i bompengeavtalen når de mener å ha alt på det tørre for sluttregningen. Her mener de det fremgår klart at selskapet har ansvaret for å finansiere sin andel av prisstigningen, og at de har ansvar for renteutgifter og egen drift, og at byggelånsrenter og drift av Ryaforbindelsen AS ikke skal inngå i sluttregnskapet.
– Når de bestrider dette, er det positivt feil. Renter skal dekkes av selskapet. Vi mener det står klinkende klart hva selskapet skal drive med.
Millionforliket med Mesta i fjor mener Johansen er en del av byggeregnskapet, og at det er en av grunnene til at sluttregnskapet ikke er ferdig før nå.
– Ryaforbindelsen AS må betale de resterende millionene. Det er i henhold til bompengeavtalen som er inngått med staten, sier Stein Johansen.
