Arild Hausberg, som var ordfører fra 2007 til 2011, husker det første møtet med IKEA veldig godt:

– Kommunen stilte med blant andre rådmann, byutviklingssjef og eiendomssjef. Da hadde vi klart en rekke tomtealternativ hvor vi i detalj hadde forklart mulighetene, sier han.

- Fra vårt ståsted trodde vi at området på fyllingen nord for Tromsdalselva var midt i blinken for møbelgiganten – ikke minst på grunn av tilgjengeligheten. På listen var også mulige løsninger nord på Stakkevollveien, Strandveien sør for Mack, Kvaløya og i Ramfjord, fortsetter Hausberg.

Uaktuelt

Ifølge Hausberg tok en av IKEA-representantene – etter å ha studert de fem-seks alternativene – ordet og gjorde det klart at alt utenom Tromsøya var uaktuelt. Samtidig pekte vedkommende ut vinduet på ordførerkontoret og ned på Stortorget og sa spøkefullt:

– Helst skulle vi vært plassert der ...

I dag er eks-ordføreren overrasket over at prosessen har tatt så lang tid.

– Jeg så for meg at byrådsleder Øyvind Hilmarsen skulle sitte i gravemaskinen sommeren 2012 for å markere oppstarten for IKEA i Tromsø. Men når ting har dratt ut, er det sikkert en forklaring på det.

Særdeles viktig

Arild Hausberg & Co la mye energi i denne prosessen. Å få svenskene til byen, var i hans øyne særdeles viktig. Samtidig hadde IKEA sine tydelige krav.

– De vurderte også etablering i Alta, Bjerkvik og Narvik. Lokalt var de også i dialog om kjøp av et tomteområde nederst i Workinnmarka. Men alt dette ble skrinlagt – det siste på grunn av prisforlangende.

– Jeg nevnte krav. IKEA gjorde det kjent at de ønsker 50 mål – i overkant av syv fotballbaner. De gjorde det også klart at kostnadene i forbindelse med en etablering ikke måtte bli slik at regnestykket ikke gikk opp.

Tjene inn

Ifølge Hausberg har svenskene som mål å tjene inn sine investeringer i løpet av et bestemt antall år. Når det gjelder Tromsø, hvor volumet vil være mindre, vil tidsperspektivet bli lenger.

– Men det var ikke ensbetydende med at IKEA forlangte å gå til dekket bord. Fra første stund var de klare over at kommunen ikke kunne forære tomt og infrastruktur på et sølvfat, sier han.

Stor tro på

– ikke minst tomtegrunnen som i Tromsø normalt overgår det meste. I en slik setting var det aldri snakk om annen enn å overdra en tomt til takst.

Arild Hausberg har hele tiden hatt stor tro på en lokal IKEA-etablering. I den forbindelse trekker han fram ringvirkningene som han betegner som betydelige:

– Vi trenger ikke å gå lenger enn til Trondheim hvor deler av næringslivet var skeptisk til etableringen. De fryktet økt konkurranse og sågar konkurser.

– I ettertid har skepsisen blitt til jubel. Selv den eksisterende møbelbransjen har fått omsetningsøkning. Og jeg er overbevist om at det samme vil skje i Tromsø. Alt fra reise- og utelivet til flyplassen vil få et oppsving – ikke minst fordi mange vil komme til byen for å besøke IKEA, mener Hausberg.

Var et veikryss

At Kamprad-familien i disse dager skal ta den endelige avgjørelsen, viser at det som var en sprø idé, kan bli en realitet:

– Det kan vi takke etableringen i Haparanda for. Stedet var i utgangspunktet et veikryss, men fremstår i dag som et vellykket prosjekt for møbelgiganten. I tillegg er kommunen i ferd med å bygge blant annet et svært kjøpesenter som skal høste av den trafikken IKEA skaper.

– Akkurat det samme vil skje i Tromsø. Vi får også mange, nye arbeidsplasser – fordi etablererne vil ha behov for rundt 100 hoder når driften er i gang.

Trafikkproblem

Hausberg nevner også skeptikerne i denne prosessen:

– Det er fortsatt dem som mener at etableringen ikke er bra – at den vil skape kaos og mye trafikk i et område som allerede er sprengt.

– Her kan jeg legge til at IKEA – i tillegg til at det skal bygges en ny veitrasé – nevnte at de vurderte en egen skytteltjeneste fra fastlandet, sentrum og Kvaløya. Det var snakk om busser som skal gå jevnlig fra morgen til kveld. Derfor snakker vi ikke om et uløselig trafikkproblem, men en overkommelig utfordring, tror tidligere ordfører Arild Hausberg.