Partene har ikke nærmet seg hverandre siden lørdag, og en sentral kilde vurderer at sannsynligheten har økt.
LO står knallhardt på at de skal ha reallønnsvekst i år, etter kraftig fall i fjor.
Riksmekleren skal ha møter med partene søndag ettermiddag, etter at meklingen så langt ikke har lykkes, med mål om å lage en skisse. Hvis partene ikke klarer å søke et kompromiss, ligger det an til streik.
Men det fremholdes at så lenge det er dialog, er det mulig med løsning.
Like etter 16.30 får VG opplyst at det nærmer seg en avklaring i meklingen mellom LO og NHO.
Dette er saken:
LO, YS og NHO er ikke enige om årets lønnsoppgjør.
LO og YS krever reallønnsvekst for arbeidstakerne, mens NHO, som representerer arbeidsgiverne, mener at dårlige økonomiske tider ikke legger til rette for stor lønnsvekst.
Til sammen omfatter organisasjonene nesten hele privat sektor i arbeidslivet.
Oppgjøret har gått til tvungen megling hos Riksmekleren. Partene forhandler nå på overtid.
Blir det ikke enighet, kan det bli storstreik: 25.000 medlemmer i LO og YS er klar for å legge ned arbeidet.
Fastlåst
– Det er et reelt scenario at det kan bli brudd her, det er det i alle meglinger, sa riksmekler Mats Ruland til pressen under en brief på Thon hotell Opera i Oslo sentrum søndag morgen.
– Vi har hatt møtevirksomhet gjennom natten, og det er avtalt nye møter. Meglingen er veldig fastlåst, og det er en alvorlig situasjon, sier Ruland.
– Skikkelig vanskelig
– I den situasjonen vi er i nå er det ikke mulig å komme til en løsning. Vi har ikke gitt opp, vi er optimistisk, men det er ingen tvil om at dette er ordentlig vanskelig, utdyper riksmekleren.
Samtidig er han klar på at de er avhengig av bevegelse på begge sider.
– Er du mindre optimistisk nå enn i går kveld?
– Jeg gir meg ikke før noen av partene sier de ikke vil fortsette, men man skal ikke underslå at dette er skikkelig vanskelig.
– Hvor presser det mest, hva er stridsspørsmålet?
– Jeg kan ikke gå inn å kommentere enkeltelement, men ingen tvil om at vi beveger oss inn i de vanskelige temaene nå i løpet av denne fasen av meglingen, det er et helt vanlig forløp.
Partene må nærme seg hverandre
Ruland forteller at partene har grunnleggende ulike interesser i årets mellomoppgjør, noe som er vanskelig å forene. Stemningen gjennom natten beskriver han som alvorlig.
– Det blir jo naturlig en alvorlig stemning, samtidig er dette profesjonelle parter, forteller Ruland.
Partene er nå sammen med sine delegasjoner, før de skal ha et møte om ganske kort tid.
– Ser du for deg en løsning i løpet av de neste timene?
– Det er umulig å spå foreløpig, det her kan ta kort tid, det kan ta lang tid. Det blir en gjetning fra min side å si hvordan dette forløper, men vi er helt avhengig av ytterlige bevegelse for å komme i mål, forteller Ruland.
25.000 kan bli tatt ut i storstreik
Søndag morgen varsler YS at de vil ta ut ytterligere 460 medlemmer i streik fra fredag. Dette kommer i tillegg til 1441 medlemmer i disse bedriftene.
Etter fristen ved midnatt ble det klart at LO vil ta ut ytterligere 15.509 medlemmer i streik fra fredag dersom det ender i konflikt.
LO hadde allerede varslet at de vil ta ut nesten 23.000 medlemmer. Med det nye uttaket tar LO ut hele 38.000 medlemmer første uke.
– Vi registrerer at LO midt i meglingen har valgt å komme med et nytt streikeuttak. Vi megler med mål om å finne en løsning på lønnsoppgjøret. Men dersom meglingen ikke fører frem, er vi forberedt på at det kan bli konflikt, sa NHO-sjef Ole Erik Almlid i en pressemelding natt til søndag.
Her kan du se hvilke LO-bedrifter som eventuelt rammes.
For og mot konflikt
LO krever økt kjøpekraft, altså at lønningene skal øke mer enn prisene.
Det tekniske beregningsutvalget har anslått at prisene vil øke med 4,9 prosent i Norge i år.
LO må altså oppnå minst fem prosent for at kravet om reallønnsvekst skal innfris.
Det store spørsmålet er om det blir konflikt.
Her er argumenter som taler for at det ikke blir streik:
Årets oppgjør er et mellomoppgjør, som betyr at det bare megles om lønn. I moderne tid har det ikke blitt konflikt i mellomoppgjør. Det er et så sterkt argument at det uten sammenligning er det viktigste.
Så kan det også argumenteres med at rammene rundt oss ikke inviterer til lønnskonflikt, spesielt knyttet til at det utkjempes en blodig krig i Ukraina.
Det som taler for at det mot formodning blir konflikt, kan sammenfattes slik:
I fjor steg lønningene med 4,1 og prisene med 5,8 prosent: En reallønnsnedgang på 1,7 prosentpoeng – prisene steg altså mye mer enn lønningene.
Statistisk sentralbyrå (SSB) la nylig frem tall som tyder på at prisveksten kan bli noe høyere enn tidligere antatt.
Lederlønningene steg kraftig: 21,3 prosent i snitt for 220 administrerende direktører i bransjer knyttet til «utvinning av råolje og naturgass, inkludert tjenesteyting». I industrien fikk 3100 toppsjefer 9,6 prosent lønnsløft i snitt, mot 4,1 prosent i snitt for norske arbeidstagere.