Hele 8.500 timer gratis arbeid er registrert hos den studentdrevne hjelpeorganisasjonen.
Jusshjelpa gir gratis juridisk hjelp og rådgivning til dem som ellers ikke ville hatt råd til det.
Ordningen er eid og drevet av studentene ved UiT, men finansieres hovedsakelig av støtte fra Justisdepartementet og andre støttespillere — som skyver inn i underkant av 3,5 millioner kroner i driften.
– Virksomheten er imidlertid avhengig av at studentene legger ned dugnadstimer her hos oss. De gjør en veldig stor innsats, sier Vivian Mikalsen, daglig leder i Jusshjelpa.
Rekordår
2013 ble som sagt et rekordår for antall timer med studentdugnad — det ble lagt ned 8.500 timer gratis arbeid, noe som er en økning mot normalen med nesten 2.000 timer.
– Det var flere forhold som gjorde at det ble ekstra mye i fjor — vi hadde blant annet et større prosjekt rettet mot de innsatte i Tromsø fengsel som trakk opp tallet, sier Mikalsen.
Kaja Heir Senstad og Lina Stormoen er to av cirka 20 jusstudenter som til enhver tid er engasjert i jobbing på Jusshjelpa.
De sier at jobben er veldig motiverende.
– Vi har jo et ønske om å hjelpe andre, og vi får samtidig god erfaring med juridisk arbeid som vi ellers ikke ville fått, sier Stormoen.
– Det er også motiverende å se at det vi gjør virkelig hjelper noen som trenger det, sier Senstad.
Praktisk erfaring
De to er godt fornøyde med at det «får prøve vingene» før de forlater studiene. Det er heller ikke overlatt til seg selv når de forbereder og gjennomfører eksempelvis møter i forliksrådet eller rettssaker.
– Vi jobber i grupper på syv der vi diskuterer og går gjennom sakene. Vi er aldri helt alene, det ville være for skummelt — vi er jo ikke ferdige jurister, sier Senstad.
Stormoen trekker også fram samholdet blant studentene som jobber på Jusshjelpa.
– Det er veldig artig, og det er en vanvittig morsom gjeng vi jobber sammen med, sier hun.
Vivian Mikalsen sier at studentenes bidrag er viktig for å kunne gi nødvendig juridisk hjelp til innbyggerne i Tromsø.
Knappe ressurser
– Rettshjelp er jo egentlig en oppgave for det offentlige, men de ordningene vi har er altfor mangelfulle, sier hun.
40 prosent av klientene som søker seg til Jusshjelpa er trygdede, arbeidsledige eller studenter.
– Det er folk med lave inntekter som ikke har mulighet til å skaffe seg juridisk hjelp på andre måter enn via oss. Uten studentenes innsats ville vi ikke kunne gi like omfattende hjelp, sier hun.
