– For meg er dette først og fremst en prinsippsak, sier tromsømannen.
Rørbakk ble i 2009 satt på uprioritert venteliste ved urologisk avdeling på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), og ble først ett år senere innkalt til utredning. Da hadde han utviklet livstruende prostatakreft med spredning til lymfekjertlene.
– Skadevirkningene hadde vært langt mindre dersom diagnosen hadde blitt stilt da den skulle, mener han.
To avslag
Saken hans er behandlet i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), hvor kravet om erstatning ble avslått. Anken til Pasientskadenemnda medførte et nytt avslag.
Les også: Ventelisteoffer vil gi sin stemme til Frp
– De har begrunnet avslagene sine med at skadevirkningene hadde vært de samme om behandlingen hadde startet da den skulle ett år tidligere. Dette hevder de til tross for at alle kreftleger mener tidsfaktoren er uhyre viktig i slike saker. Mellom 10 og 20 prosent av alle som er rammet av prostatakreft med spredning dør i løpet av ett år dersom de ikke får behandling, sier Dag Rørbakk.
Nå har han gjennom sin prosessfullmektig i Advokatene Leiros & Olsen levert stevning til Oslo tingrett, hvor erstatningssaken er antatt å komme opp til behandling i løpet av et halvt år.
– Jeg har stått i dette siden 2010, og har gjort meg noen erfaringer. Det som er sikkert er at hvis man blir skadet av det norske helsevesenet, har man en lang og tung vei å gå om man skal ha oppreisning, sier han.
– Gir meg aldri
Samtidig med at han har ført kampen om erstatning etter ventelistetabben, har Rørbakk vært gjennom omfattende behandlinger i regi av Radiumhospitalet.
– Rundt to tredjedeler av slike erstatningssaker ender med avslag i NPE og i nemnda etter langvarige runder. Jeg har en mistanke om at de bevisst driver en utmattelsestaktikk. Mange kreftsyke har jo mer enn nok med bare å skulle leve med sykdommen, og mange havner under torva i prosessen, sier Rørbakk.
Les også: Nye tiltak kan redde liv
Han mener sjansene hans for å nå fram gjennom domstolene er større.
– Men noen store erstatninger blir det uansett ikke. Selv om man skulle nå fram i retten, er det snakk om symbolske summer. Hadde det vært i USA, hadde man blitt mangemillionær, selv om jeg ikke dermed ønsker slike forhold. For meg er dette likevel en viktig sak. Det skal ikke være slik at sykehusene kan gjøre alvorlige feil uten at det får særlige konsekvenser for dem som begår dem. Jeg gir meg aldri, sier Dag Rørbakk.
– Vi trenerer ikke
Direktør Rose-Marie Christiansen understreker at Pasientskadenemnda ikke bevisst trenerer innkomne erstatningssaker.
– Jeg har full forståelse for at denne prosessen er en veldig påkjennelse for de personene det gjelder. Men jeg kan forsikre at vi slett ikke ønsker å hale ut sakene. Tvert imot ønsker vi å bli bedre, sier Christensen.
Hun opplyser at gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Pasientskadenemnda for tiden er 13-14 måneder. Saken til Dag Rørbakk ble avgjort i nemnda etter 11 måneder.
– Det er veldig beklagelig at saksbehandlingstiden er såpass lang. Jeg synes heller ikke 11 måneder er tilfredsstillende — i hvert fall ikke i saker som gjelder kreft med spredning, sier Rose-Marie Christiansen.
Direktøren i Pasientskadenemnda opplyser at både Helse – og omsorgsdepartementet og Riksrevisjonen er opptatt av å få redusert saksbehandlingstiden.
– Vi jobber for fullt med saken, og kan nå ansette flere saksbehandlere. Jeg har stor tro på at saksbehandlingstiden vil gå ned i tiden som kommer, sier Christiansen.
Hun ønsker av prinsipp ikke å kommentere saken for øvrig, da den kommer opp for retten.
