Tegning av Odd Klaudiussen

Tegning av Odd Klaudiussen

1 / 1

«Hvem i alle dager skal jeg stemme på?»

Skråblikk på stortingspartiene

Egon Holstad gir deg en saklig og god gjennomgang av samtlige nåværende stortingsparti. NB: Ikke egnet for barn eller partipolitikere.
Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

På grunn av masse sarte tilbakemeldinger fra partiet Rødt, er teksten er nå oppdatert med Rødt.

Det nærmer seg valg, og nå er det for sent å forhåndsstemme. Ergo må alle etternølere, B-mennesker og de som til nå har sittet på gjerdet hute seg til urnene og utøve sin borgerrett.

Men hva er det de forskjellige stortingspartiene mener?
Hvem skal jeg gi min stemme, så de kan temme riksløva og få den til å legge seg lydig ned foran Stortinget?
Og hva er favorittmusikken deres, lurer du sikkert på?

Slapp av, hjelpen er nær. Egon Holstad har gjort den vanskelige jobben for deg. For å unngå krangel om motiver fra forfatteren av teksten, presenteres de aktuelle partiene i alfabetisk rekkefølge.

ARBEIDERPARTIET

Arbeiderpartiet er opptatt av å fortelle at det var de som bygde landet. Mens hele det private næringsliv, dørgende late og illojale kommunister og bønder i hele landet bare sto og så ned i ruinene etter andre verdenskrig, og klødde seg apatisk i ræva, var det Einar Gerhardsen, Martin Tranmæl, Haakon Lie og Martin Kolberg som – nesten uten hjelp – bygde landet.

Og derfor ser de på enhver regjering som ikke er styrt av et Arbeiderpartiet med minimum 75 prosents oppslutning som en illegal okkupasjonsmakt. Ap er noe for alle.

De er mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, men for å bore litt likevel. De er for EU og de er mot EU. De elsker innvandring, men er kraftig imot det. Miljøvern er bra, men ikke hvis det går utover bunnlinja i AS Ap-Norge. Forsvar er viktig, men mest for å hjelpe sin gamle sjef, og nå NATO-sjef, Jens Stoltenberg. Ap er flinke til å ta vare på hverandre.

Privat næringsliv er bra, men er egentlig noe illojalt kødd om ikke overskuddet skyves inn på Youngstorget med traktor. Og hvis noen medier skriver noe om sjefen deres som de ikke liker, får de den gamle Nordlys-redaktøren Hans Kristian Amundsen til å saksøke dem. Men mest for å veilede og være hjelpsom, altså.

Ap er han gamle og kloke onkelen til en venn, som du likevel synes er litt creepy, og som du ikke vil være med hjem og se på frimerkesamlingen til.

Favorittmusikk: De er ekstremt glade i å synge. Jeg bare nevner klassikeren «Sjølråderetten falleri» der daværende sosialminister Grete Knudsen rappet så intenst for et JA til EU at flertallet i folket svarte med å stemme et rungende NEI. De liker også Åge Aleksandersen, men synes han skal slutte bare å opptre i privat sektor, og heller si fra seg alle inntektene og leve på knutepunktstatus. Samt gi fra seg rettighetene på alle sine låter til Jan Bøhler.

FREMSKRITTSPARTIET

Dette er partiet for deg som er glad i en fest. Glem alle bekymringer om miljøtrusler, fartsgrenser, bompenger, skatter og avgifter, måtehold og forbruk. Vi lever bare én gang, og nå skal vi pinadø ha det artig.

Det er bare å dra opp vikingsverdet, dra kredittkortet, bøtte nedpå gratis taxfree-eggelikør, svi opp alle pengene du måtte ha på snøscootere, vannscootere, Segways, avgiftsfrie dieselslukere og alt som er gøy. Alle skal få drikke alt som drikkes kan, og barnehager skal gis skjenkebevilling på brennevin.

Oljefondet er å anse som ei åpnet flaske vin, og da gjelder det å helle ut og bøtte ned før innholdet fordamper av seg selv. Staten er, bortsett fra når den gir oss de oljepengene vi sårt fortjener, en vederstyggelighet. Og de er for åpne grenser for alt som er av penger fra utlandet, bare de brysomme og irriterende utlendingene selv kan holde seg unna landet vårt.

For dette er vårt land, og her skal ingen komme her og komme her. Bortsett fra hvis det er kinesiske investorer. De skal helst også holde seg bort fra sitt eget land når vi besøker dem, og der skal de servere oss norsk akevitt og Grandiosa med brunost og norsk bacon på grisefest.

Hvis du ikke heter mulla Krekar, da. Da aner ikke Fremskrittspartiet hva de skal gjøre, om de så sitter i regjering, og endatil om de har to forskjellige justisministre i en stortingsperiode.

Favorittmusikk: Det er ikke så nøye, bare det er for folk flest. Det optimale hadde vært en mash-up av Ole Ivars, Kygo, Wenche Myhre, Plumbo, Rosenborgsangen, «Så svinger vi på seidelen igjen» og «Alt for Norge».

HØYRE

Høyre er den litt dølle og velutdannede storebroren til Fremskrittspartiet. De hater sine historiske erkerivaler i Ap, og i særdeleshet etter at Ap begynte å ligne på dem og være enige med dem i nesten alt.

Derfor har de – bokstavelig talt – begynt å svare med samme mynt, og late som om de synes alle mennesker er like viktige som milliarder, noe de selvsagt ikke mener. For milliarder tilhører milliardærene (ligger jo i kortene!), de som gir Høyre valgkampstøtte, men gleden over å irritere Ap overgår evnen til å være ideologisk etterrettelig i sine slagord.

Høyre er ikke noe glad i svake mennesker (hvorfor er du så svak, hvorfor er du svak, liksom?), og synes folk skal komme seg opp om morran og hute seg på jobb for milliardærene.

Hvis derimot noen av milliardærene er svake, står de heldigvis parate med lovnader om kutt i formuesskatt, eiendomsskatt, arveavgift og andre sånne kommunistiske tullegreier. De tenker også på sine, det skal de jaggu ha. De synes dessuten det er mer mat i olje enn i fisk, og er representert med statsministeren.

Erna heter hun, og hun inkaller heller til pludrete pressekonferanse når en amerikansk popmusiker dør av overdose, enn å uttale seg offisielt når en fredsprisvinner dør. Man har da ferie, og man har da laks å selge, for svingende!

Favorittmusikk: Etter at Bjarne Brøndbo ble skikkelig rik, og ikke ville være sosialdemokrat mer, gikk han hen og ble Høyre-mann, til stor glede innad i Høyre. Han vil nemlig ikke betale formuesskatt. Derfor sier Høyre at de liker D.D.E., men det er selvsagt bare for å terge Ap, for innerst inne hater de det folkelige rai rai-rælet som både pest, kolera og skatt. De foretrekker heller klassisk musikk fremført av en rik mann med klaver.

KRISTELIG FOLKEPARTI

De er vårt eneste parti på Stortinget som bekjenner sin tro til en bestemt gud, den eneste og sanne, han som skapte jorda og ga oss kontantstøtte, kyskhetsbelte, salmesang, misjonærstillinga, syndefall og Knut Arild Hareide.

I motsetning til Frp er de imot alt som er artig, og det som er artig er ikke skapt av Gud, men av Satan. For eksempel kondomer, alkohol, rock’n’roll og sex. Det siste er kun et nødvendig onde på veien for å få nye generasjoner kristne nordmenn. Og de er mot abort, bortsett fra blant homofile, som de mener skal få lov å ta abort, slik at de forsvinner og slutter å spjåke seg til i gatene våre.

KrF er han fryktelig irriterende fyren eller dama som kommer brasende inn på enhver fest, eller i enhver tenketank der det snakkes om endringer i samfunnet, og drar ut kontakten på anlegget og snerpete roper «Jeg synes ikke dere har det artig! Festen er over! Gå hjem!», og dette til tross for at alle i lokalet de har brast inn i er i stand til å gi dem grisebank med begge hendene på ryggen.

Derfor er de også pissredde når det kommer til stykket, noe som resulterer i at deres nemesis Frp sitter i regjering med deres håndspålagte velsignelse.

Favorittmusikk: Gamle kassetter med Aage Samuelsen, men i lystig lag, etter flere liter med sterk saft, kan de tillate seg å skeie ut med en frekk gammelpop-låt av Rune Larsen.

MILJØPARTIET DE GRØNNE

MDG er opptatt av én sak. Det er at vi koker jorda. Og det skal man si mens man hever begge hendene og med dramatisk fjernsynsteaterstemme roper «Vi kooooker jooorda!».

Dette er deres eneste svar på alle politiske spørsmål. Noen eksempler her:

Velger: Hva mener dere om kontantstøtte?
MDG: Vi kooooker jooorda!
Velger: Hva mener dere om utenrikspolitikk?
MDG: Vi kooooker jooorda!
Velger: Hva mener dere om EU?
MDG: Vi kooooker jooorda!
Velger: Hva mener dere om kultur?
MDG: Vi kooooker jooorda!
Velger: Hva er klokka?
MDG: Vi kooooker jooorda!
Velger: Hvordan skal en bonde dyrke jorda si?
MDG: Vi kooooker jooorda!

Olje er farlig på alle måter. Vindkraft er farlig for ørn og ugle. Bølgekraft er farlig for krabber og tang. Bil er farlig. Kull er farlig. Fly er farlig. Buss er for latsabber som ikke kan sykle. Vannkraft ødelegger fine fosser. Billig kjøtt er teit og taco er nedrig. Tog er bra, men det gjelder bare de som bor sør for Fauske.

Den eneste energikilden Norge skal ha de neste 500 årene er den vi skal få fra en dynamo på en tandem-ergometersykkel, der Rasmus Hansson og Eivind Trædal sitter og sykler som gale.

Favorittmusikk: Prima Vera, som i sine grønne tights synger «Ha-ha, hehe ho – de gærne har det godt!»

RØDT


Rødt er et rasende parti på venstre fløy, og appellerer først og fremst til dem som synes at SV er for pinglete, borgerlige og konservative. Ideologien deres er tuftet på noe en tysk grinebiter skrev ned i ei bok for nøyaktig 150 år siden, men som først ble skikkelig hipt blant russiske proletarer for 100 år siden.

Rødt ønsker å fjerne forskjellene i Norge, primært ved å pælme alle millionærer og milliardærer på havet, ta fra dem eiendommene, legge ned bedriftene deres og vippse alle pengene til partileder Bjørnar Moxnes’ private bankkonto.

I likhet med Ap har de et anstrengt og splittet syn på innvandrere. På den ene siden ønsker de å fordoble innbyggertallet i Norge i løpet av neste stortingsperiode, men samtidig er de fulle av blindt raseri fordi alle innvandrere (med unntak av sykepleiere og hjelpepleiere) utelukkende begynner å jobbe i privat sektor. Mantraet i et hemmelig og internt notat er «Satan, ingen vil jobbe i staten!». De hater religion, men synes islam er spennende og artig.

Rødt er motstandere av at Norge skal delta i krig, men er mer vennlig innstilt til å gripe til våpen for å styrte regjeringen i Norge, med mindre de da selv er partiet som leder den. Akkurat som at de er motstandere av dødsstraff, samtidig som de kjenner at det kiler ertende i giljotinmuskelen når de hører ordet «Kongehuset». Kommer de til makta, vil de innføre hundre prosent skatt og dele ut rasjoneringskort til folket, et helt folk som er i arbeid med totimers arbeidsdag.

Konfrontert med deres revolusjonære fortid, og noen samfunnsmodeller som viste seg å fungere sånn passe, svarer de alltid «Man kan si mye om Mao, Stalin og Lenin, men ingen kan ta fra dem at de hadde masse stå-på-humør og fikk ting gjort. They walked the way they talked. Om ikke annet!»

Favorittmusikk: Det var Vømmøl, men da han Ola Uteligger viste seg å være en islamofob og rasistisk gærning, gikk de tilbake i historien og skiftet til aggressive marsjer av Dmitrij Sjostakovitsj, Stalins private huskomponist.

SENTERPARTIET

Sp er bygget på frykt for alt som er annerledes. Frykt for EU, frykt for kommunesammenslåinger, frykt for ulv, frykt for gauper, frykt for jerv, frykt for ørn, frykt for byfolk, frykt for kaffe latte, frykt for politireformer, frykt for all mat som ikke er dyrket i etnisk norsk jord, frykt for utlandet, frykt for ikke å ha minst én ordfører i hver kommune og en generell frykt for forandringer.

De lever fortsatt godt på at Peder Kolstad og Jens Hunseid ledet to rene Sp-regjeringer i de harde tredveåra, men blir helt gærne om du sier at dette var Bondepartiet, og ikke Sp.

Da sier de «Bondepartiet var vel for faen akkurat det samme som Sp! Vi bare byttet navn til Sp i 1959!».

Hvis du da påpeker at Vidkun Quisling var forsvarsminister i Kolstads regjering, blir de ditto gærne og sier «Bondepartiet var vel for faen ikke det samme som Sp! Det rimer ikke engang!».

Deres rasende indre til tross, er de gode på å fremstå sympatiske, blide og joviale. Men det er bare å hviske «Grünerløkka», så rakner alle sikringene, og varme tanker om forgangne forsvarsministre i deres fortid manes frem i deres indre.

Favorittmusikk: Bare de synger på dialekt, ikke drikker kaffe latte, ikke er fra en by og ikke lukter ulv er det samma faen. Men de må helst kle seg i bunad laget av Husfliden.

SOSIALISTISK VENSTREPARTI

I utgangspunktet bare de sørgelige restene fra noe åndelig morenemateriale Ap kvittet seg med på sekstitallet. SV sier de er for folket, og at de bryr seg om de lavtlønte, de som sliter, de som trenger hjelp og selvsagt de som jobber i staten.

Problemet er bare at de har null tro på at hver og en av dem kan tenke selv, og derfor elsker de å lage regler, forbud, innskrenkninger, reguleringer, avgifter og skatter på alt der det lar seg gjøre.

De er ekstremt skuddredde, men vil likevel ha Norge ut av NATO, da de tror at man kan stoppe en invasjon fra en fiendtlig militærmakt ved å synge viser av Moddi og Halvdan Sivertsen lenge nok til at fienden og vinden ifra Høyre snur. Mulig de har et poeng, det skal sies.

Og apropos: Tro virkelig ikke at de ikke vil ha fire kalde pils nedi vannet, de vil bare at de skal koste tusen kroner flaska og at det skal være forbudt å drikke dem. De vil også ha Norge ut av EØS, senke alle trålere ned i Smutthullet og la fiskeriene overtas hundre prosent av sjarker og åpne 14-fots Rana Plast-båter med el-motorer eller seil.

De synes også at vi koker jorda, men roper likevel ikke «Vi kooooker jooorda!» med dramatisk fjernsynsteaterstemme, for ikke å fremstå heeeeelt ko-ko. De har, tross alt, vært i gamet noen år. De blir heller aldri helt sikker på hva de er mest motstandere av; lakrispiper stripping eller USA.

Men er du en frihetssøkende stripper med amerikanske aner, som liker lakris, bør du nok finne deg et annet parti. Selv om de er for kølåpne grenser og en mild og sånn temmelig rettferdig innvandringspolitikk.

Favorittmusikk: De er fortsatt umåtelig stolte over at mangemillionæren Halvdan Sivertsen sto på 43.-plass på deres liste i Bodø i et kommunevalg i forrige årtusen. Og derfor liker de å sitere ham med linja «vinden ifra høire snart vil snuuuuuu», mens de nipper måteholdent til et glass Norsk Rødvin og smiler nervøst og usikkert.

VENSTRE

De er en naturstridig anakronisme, som bare nekter å dø ut, noe som har fascinert valg- og politikkforskere over det ganske land i over hundre år. Venstre er landets eldste parti, noe de er umåtelig stolte av, naturlig nok.

De bruker derfor å rope «Vi er de eldste av alle!», noe som gjør at man ofte begynner å tenke på det gamle og litt flatklemte eplet som ligger under alle de andre i kurven og roper om hjelp. «Vær så snill, velg meg! Jeg er skikkelig moden, gammel og god!»

Venstre er således et viktig parti, historisk sett. Men etter de hadde innført parlamentarisme i 1884 skulle de bare sagt «Mission completed! Takk for oss og lykke til videre, Norge!», og så lagt seg selv ned. I stedet har de siden levd på kunstig åndedrett, og i likhet med minken, som kom til Norge omtrent på samme tid, later det likevel til at de nekter å bli utryddet, om de er aldri så utrydningstruet.

Og, klart, dette viser en eller annen innbakt stahet i partiets indre gemakker det er umulig ikke å beundre. Hvis Venstre var en frukt, hadde de vært en kiwi. Alle liker kiwi, og inni er den grønn. Men det brune og hårete skallet gjør at de uansett alltid blir liggende igjen i fruktskåla når alle de andre godbitene er foretrukket. Men det er ikke for at det er noe gærent med dem.

Husk dessuten at en stemme til Venstre først og fremst er en stemme til Venstre. Og Venstre er garantister for Frp i regjering. Bare ikke mobb dem med det. Man skal ikke mobbe de eldste blant oss. Man skal vise dem respekt.

Favorittmusikk: Edvard Grieg, eller noe annet fra 1800-tallet.

Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer å lese på iTromsø: