Denne nyheten er nær 30 år gammel. Radiorøret gjorde det mulig å sende signaler 2.000 kilometer av gårde ut i verdensrommet og til uutforskede områder.
Verdt 2 mill.
Røret målte 5,5 meter, veide 1,8 tonn og kostet 2 millioner kroner. Da det endelig ble levert på EISCAT, var en lang ventetid over.
Senderen hadde nemlig blitt levert fra USA to år før, men forskerne på Ramfjordmoen måtte vente på spesialrøret fordi fabrikken som skulle levere det ikke hadde bygget de første rørene godt nok.
Slik ble det litt av en milepæl på forskningsstasjonen da stasjonssjef Fritz Pettersen og hans medarbeidere kunne heise det gigantiske røret på plass søndag 12. januar 1986.
Dobbel rekkevidde
Det nye kjemperadiorøret ble deretter montert på en sender, som var på størrelse med en liten enebolig. Forskerne kunne opplyse at senderen de hadde på EISCAT-anlegget fra før også fungerte meget godt, men at den kun hadde en rekkevidde på 700–800 kilometer ut i rommet.
I senderen er det store krefter i sving, og etter monteringen måtte det en tysk ingeniør til for å teste røret og senderen som var på plass på Ramfjordmoen. Gradvis ble spenningen bygd opp til full effekt – på tre millioner watt.
Da alt gikk som smurt, ville et rør nummer to komme på plass ganske snart, og endelig var anlegget på Ramfjordmoen i full drift.
Med lysets hastighet
Radiobølgene fra senderen holdt en fart på 300.000 kilometer per sekund, tilsvarende lysets hastighet. Og hva skulle så alt dette brukes til?
Jo, disse langtrekkende signalene ble brukt til grunnforskning. Med verdens største radiorør på plass søkte man å få bedre forståelse av naturlovene og større kunnskap om verdensrommet.
Hovedstasjonen til EISCAT (European Incoherent Scatter) er en vitenskapelig organisasjon og internasjonal stiftelse som driver fire forskningsstasjoner.
Den mest kjente for den gjengse tromsøværinger er følgelig stasjonen som står på Ramfjordmoen. I oktober i år ble det kjent at Eiscat-anlegget på sikt blir erstattet av et nytt i Skibotn.