(Denne saken er opprinnelig publisert som en pluss-sak på itromso.no. Lurer du på hvordan du får tilgang til pluss-saker? Det gjør du her.)
Når iTromsø spør Granås hvilke utelivshistorier som har gjort mest inntrykk på ham, er det spesielt to historier han vil trekke fram.
– Utenfor den tids Boccaccio i Grønnegata sto det et innkjøring forbudt-skilt, et skilt som var tungt å flytte på. Men en fredag eller lørdag kveld på slutten av 80-tallet ble skiltet flyttet, og det på et ganske artig vis. For da diskoteket stengte, la dørvakten merke til at det ene vinduet fortsatt sto på gløtt. Det tok ikke lang tid før vi fikk vite hvorfor, for på gulvet mellom sofaen og vinduet lå det en ung mann i fosterstilling. Han hadde sovnet og var rimelig kald. Sofaen var også skrudd fast i gulvet, så mannen hadde ikke mye plass å ligge på, sier Granås.
Sovnet i fosterstilling
De prøvde å vekke ham.
– Men det var ikke lett, så jeg og to andre menn endte til slutt med å løfte ham opp og spurte hva som hadde skjedd her. Da svarte mannen at han hadde prøvd å rope om hjelp, men siden musikken sto på for fullt, var det til ingen nytte. Han hadde kilt seg fast mellom sofaen og veggen og hadde ikke kommet seg opp igjen. Da vi så hjalp ham mot drosjeholdeplassen, merket vi at han gikk mer og mer hjulbeint. Rett etterpå luktet vi en intens og ekkel lukt, og vi fant fort ut at lukten skyldtes at han hadde gjort i buksa, sier Granås og ler.
– Jeg kommer aldri til å glemme den historien.
Les også: Kjendishistorier fra Gründer
Les også: Her er de beste historiene fra Blå Rock
Tok feil
Granås har flere historier på lur, men forteller at flere ikke vil egne seg på trykk. Derimot er det en historie han selv skammer seg litt over.
– Lokalene til Boccaccio var jo store, og baren vi hadde i det store lokalet, «hvitebaren», var en bitte liten bar hvor det både ble servert øl, vin og brennevin. En fredag hvor jeg holdt på å klargjøre til kvelden, kom det en mann innom som ba om kaffe og konjakk. Jeg syntes han så litt god ut i farta, og sa derfor «nei, du får ikke konjakk. Det ser ut som om du har det bra nok fra før av.» Da han svarte meg: «Nei, nå får du slutte. Ser du ikke at jeg er blind på det ene øyet?». Der og da følte jeg meg svært ille til mote. Det eneste jeg kunne gjøre var å beklage meg. På den tiden var det strengt med skjenking, og jeg tok det vel litt for mye til etterretning, sier Granås.
– Det er en pinlig historie å fortelle, men det viser jo bare at det ikke bare er kundene som tar feil, det gjør også vi bak baren.
Les også: Gjørmebryting og striptease på Rogers
