Dagens bilde er Synvis Glinn Nordins maleri «Livsnytere» som henter motivet sitt fra nettopp Ølhallen. Og her sitter de: Skipperen, russeskipperen, kunstneren, fangstmannen Henry Rudi og den skeptiske maskinisten som sitter ved siden av og tar Rudis historier med en klype salt.

Mange «venner»

– Rudi var vanligvis omgitt av «venner» da han kom tilbake fra ishavet og hadde masse penger. Etter hvert som tida gikk ble det mindre penger og færre venner inntil han kom tilbake fra fangst igjen. Da kom de tilbake, sier iTromsø-tegner Odd Klaudiussen.

Kunstneren selv og Klaudius, to distinkte størrelser innenfor Tromsøs kunstverden, mimrer over Ølhallen med utgangspunkt i maleriet. Blant annet sto viktige spørsmål som hvor fangstfolket hadde sitt eget stambord på dagsorden? Til høyre eller til venstre for inngangsdøra? Og hvorfor var Werner så sur?

Symbolikk

– Werner var virkelig sur, men ingen visste vel egentlig hvorfor. Ledelsen hadde mottatt flere klager på ham, men han ble nå der, humrer Nordin.

Werner har i det minste grunn til å smile over plasseringen sin i Nordins kunstverk. Han står i midten, noe som jo rent symbolsk passer godt. Alt liv på et utested kretser jo rundt han som tapper ølet. Bildets symbolikk er påført med tunge penselstrøk, slik et Synvis-bilde gjerne er.

– Jeg maler jo mitt indre bilde og ikke nødvendigvis slik det var eller er, sier han.

Kvinner forbudt

En av detaljene på maleriet som Nordin har endret er kona som slår til mannen med en paraply. De ser du på utsiden, innrammet av dørkarmen.

– Det var jeg selv vitne til. Det skjedde midt på gulvet og det ble dørgende stille da hun hadde slått. Men ingen lo. Så gikk han hjem med dem.

Det sies at Ølhallen var det stedet der engstelige koner først lette etter sin bortkomne mann. Kanskje grunnen til at ingen lo var fordi alle mannfolka der fryktet hva som kunne skje hvis deres egen kone sto i dørkarmen? Og kanskje de savnet tiden før 60-tallet da kvinner ikke hadde tilgang til puben?

Ølhallens mangslungne historie er i ferd med å bli skrevet ned. Som byens eldste utested (etablert i 1928) er puben nemlig en av tre utvalgte plasser som får hele sin historie gjengitt i siste bind av Hallvard Birkelands utelivshistorie fra Tromsø by.

– La oss håpe at dette maleriet en gang havner der det hører hjemme: på veggen i Ølhallen, sier Birkeland.

TRANGT: Gjestene på Ølhallen har ikke alltid hatt like stor plass som i dag å blotre seg på. Legg merke til at kundene kjøper ølen i boden til høyre og får den utlevert i baren nederst. Arkivfoto Foto: Privat