– Jeg er kynisk optimist. Politikerne har svikta både lokalt, nasjonalt og globalt. Vi har visst lenge at havet ville stige og at nasjoner kan bli utradert, men selv om vi er sent ute er jeg ikke tvil om at vi greier det, sier Ragni Løkholm Ramberg (Ap).

Utslippsøkning siden 1990

Ifølge Miljødirektoratet er CO2 (se faktaboks) regnet som den viktigste klimagassen, både globalt og i Norge. Årsaken er at CO2 er det viktigste menneskeskapte bidraget til klimaendringer, i tillegg til at CO2 har en nøkkelrolle i reguleringen av klimaet. I Norge utgjør CO2-utslippene over 80 prosent av de totale klimagassutslippene.

I 2014 ble det sluppet ut til sammen 53,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra norsk territorium. Dette er en nedgang på 0,8 prosent eller 0,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med utslippene i 2013, men en økning på 2,4 prosent fra 1990, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Dette er de harde fakta byens og landets politikere står overfor. Mens regjeringen har som mål at Norge innen 2030 kutter klimagassutslippene med minst 40 prosent sammenlignet med 1990, har Tromsø-politikerne enda større ambisjoner, de har vedtatt å kutte 50 prosent.

Trenger flere tiltak

– Løsningene på klimautfordringene ligger i byene. Vi må få ned biltrafikken og satse på kollektiv, gange og sykkel. At det ikke skal være like attraktivt å kjøre bil, er en veldig upopulær beskjed å gi. Det er ingen vei utenom, vi er nødt til å gjøre det, sier Ramberg.

Men selv med bare kutt i biltrafikken klarer ikke byens «klimaminister» å oppfylle målet om 50 prosent reduksjon i klimagassutslippene.

– Kutt i biltrafikken vil gi mellom 25 til 40 prosent reduksjon i våre klimagassutslipp. Vi har ikke industri vi kutte i. Målet er at det skal bli noe mer enn bare fine ord og festtaler, og det er opp til oss om det blir noe mer enn bare det. Vi trenger flere tiltak og en bedre plan fordi målet om 50 prosent kutt er så ambisiøst.

Byråden har fått tallfestet hvor mange tonn CO2 det må kuttes i Tromsø for å klare målet politikerne har satt seg.

– Vi må begynne å si hvor mye vi må kutte, og fram til 2020 må vi kutte rundt 88.000 tonn CO2. Det skal lønne seg å kutte og vi skal finne løsninger det er lett for folk og næringslivet å slutte seg til.

Positivt overrasket

I forkant av klimakonferansen i Paris uttalte Ramberg at hun ikke var spesielt optimistisk med tanke på utfallet. Nå er hun mer positiv til at 195 land ble enige om en avtale om kutt i CO2-utslipp som skal begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. I avtalen står det at klimamålene skal skjerpes, og planen er å oppdatere dem hvert femte år.

– Jeg er gledelig overrasket over at det så pass bra, men det er ikke nok. Hvordan skal vi få de rike landene til å ta ansvar? Vi har ikke overnasjonale mekanismer for å forplikte landene. Jeg tror det kommer til å gå bra, men ikke på grunn av politikerne. Historien taler mot oss, vi har ikke vært gode nok. Vi som politikere har ikke klart å løse utfordringen med global oppvarming før den er blitt enda større.

Vilje til kutt

I Tromsø kommunes klima- og energiplan for 2008–2018 står det mange andre mål i tillegg til reduksjon av klimagassutslippene med 50 prosent: Avfallsmengden per innbygger skal reduseres med minst 30 prosent inne 2015 og 40 prosent innen 2018, kollektivandelen økes med minst 50 prosent innen 2018, minst 80 prosent av nye kjøretøy solgt i Tromsø i 2018 skal være utslippsfrie eller klimanøytrale og uten piggdekk og kommunen skal gjøre seg uavhengig av fossil energi til oppvarming.

– Vi kan ikke bare klappe oss selv på skuldra og si at det var et bra mål. Vi er i gang med ny klimaplan. Jeg er stolt over viljen i kommunestyret til å ta et så stort ansvar, sier byråden.

KOMMENTAR: Miljøvern på vei ned i sjakta

Tenker klima og miljø

I gjeldende klimaplanen står det også at det skal lages en fremkommelighetsplan som sikrer at bussen ikke står i klø, innføres «park and ride» på Kvaløya, utvikles et sammenhengende sykkelveinett for hele byen, næringslivet oppfordres til å gi busskort til sine ansatte i stedet for fri parkering, kommunen skal jobbe for skattefritak for gratis busskort, flere ladestasjoner for elbiler etableres og det skal arbeides aktivt for jernbane til Tromsø.

– Vi må slutte å si at jernbane ikke er realistisk. Jeg har som personlig mål å få jernbane til resten av Nord-Norge. Selvfølgelig er det mange mål som ikke er nådd, hele jobben er ikke gjort. Kommunen er proppfull av dyktige folk som tenker klima og miljø.

– Arbeidet med den nye klimaplanen er i gang og målet er at den skal legges fram før sommeren, sier Ragni Løkholm Ramberg.

At Tromsø skal bli en «SmartCity» handler om å se på potensial for energibesparelse, og jobbe med målrettede tiltak for å nå dette potensial – og å ha grønn vekst i samarbeid med alle aktuelle aktører.

Vil bli «smart by»

Tromsø tar også mål av seg til å bli en såkalt «Smart City», et konsept for miljø- og klimasatsing i byene. Målet er å begrense klimagassutslipp gjennom bruk av ny tilgjengelig teknologi og næringsutvikling, for å få på plass lønnsomme «grønne» løsninger. Likeverdig partnerskap mellom næringsliv og myndigheter/kommune er en del av opplegget.

– Det betyr at vi bygger en by hvor sosiale og teknologiske infrastrukturer og løsninger legger til rette for vekst på en bærekraftig måte – bedre kommunikasjon mellom myndighetene, innbyggerne og næringslivet, mer effektivitet, åpenhet og tilgjengelig informasjon. Målet er både bedre kvalitet for innbyggerne og gode konkurransevilkår for næringslivet. Smarte løsninger, rett og slett, sier Ragni Løkholm Ramberg.