I 2009 tilrettela Barnehuset i Tromsø for 98 dommeravhør av barn og 17 medisinske undersøkelser. I fjor var tallet 472 avhør og 169 medisinske undersøkelser.
– Det har vært en enorm vekst i antallet dommeravhør av barn i forbindelse med overgreps- eller voldssaker, forteller leder for Statens Barnehus Tromsø, Ståle Luther, til iTromsø.
Ressurskrevende
Bare fra 2014 til 2015 var økningen i antall dommeravhør på 25 prosent – fra 382 til 472.
– Jeg hadde ikke forestilt meg den økningen. Det er enormt ressurskrevende, og vi har allerede for lite ressurser. Vi holder imidlertid på å hente inn en ny ansatt, sier Luther.
Barnehuset er et tverrfaglig tilbud under politi og påtalemyndighet for barn, ungdom og personer med psykisk utviklingshemming som kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. I dag har tjenesten 11 ansatte.
For små lokaler
– Vi har allerede, bare etter ett år i den nye politistasjonen, behov for større lokaler, forteller Luther.
Politimester Ole B. Sæverud bekrefter at han er kjent med Luthers ønske om mer kontorplass.
– Det er naturlig at Luther tar opp problemstillingen. Akkurat nå har han plass til alle, men med den økningen saker vi har sett de siste årene, er ikke det nødvendigvis tilfelle fram i tid. Det er noe vi vil se på og eventuelt ta tak i. I det nye politihuset har vi mulighet til å utvide dersom det er behov, sier politimesteren.
Stor belastning
Det er, ifølge Sæverud, ikke bare barnehusene som legger merke til økningen i antall saker politiet jobber med som involverer vold eller seksuelle overgrep mot barn.
– Det er noe som merkes både i andre deler av politiet og utenfor etaten. Både leger, avhørsledere og etterforskere er involvert her. Selve avhøret er jo ikke poenget, men å dokumentere saken. Avhøret er en etterforskningsressurs, og sånn sett er økningen ei stor belastning på flere enn barnehuset, sier Sæverud.
Har blitt bedre
Politimesteren understreker likevel at dette ikke er negativt.
– Det betyr at vi, skolene, barnehagene og andre instanser har blitt flinkere til å oppdage denne typer saker og rapporterer dem. Det er veldig positivt. Overgrep og vold mot barn og unge har enorme konsekvenser for dem som blir utsatt for det og må leve med det, sier han, men Sæverud understreker samtidig at det fortsatt er store mørketall.
– Nå nærmer vi oss kanskje de reelle tallene, legger han til.
Ny forskrift
I oktober i fjor trådte forskrift om avhør av barn og andre særlige sårbare fornærmede og vitner i kraft. Ei lovendring som erstatter reglene om dommeravhør. Sæverud selv ledet utvalget som gjorde forarbeidet til forskriften.
– Det er et felt jeg er godt kjent med og som har vært viktig for meg helt siden jeg var statsadvokat, sier han.
Førstestatsadvokat Lars Fause ved Troms og Finnmark statsadvokatembeter forklarer at det med forskriften er slutt på dommeravhør.
– Det er nå slik at avhør ledes av politiadvokater. I tillegg, og i motsetning til tidligere, utføres det første avhøret uten at forsvarer er til stede. Forsvareren får mulighet til å avhøre fornærmede eller vitnet i etterkant, hvis ikke det var tilfelle ville det vært et brudd på kontradiksjonsretten; man har krav på å vite hva man anklages for, forklarer Fause.
Nye frister
I tillegg er det i forskriften satt krav om at tilrettelagte avhør skal gjøres senest innen én uke etter at anmeldelse er levert. Tidligere var tidsfristen satt til to uker – en frist svært få politidistrikter i landet tidligere har klart å nå.
Luther ved Barnehuset forteller at endringene er svært viktige for å ivareta barns rettssikkerhet.
– Jeg har selv opplevd saker hvor det har gått nærmere 100 dager fra anmeldelse til avhør. Gjennomsnittlig i fjor lå vi på 20 dager. Det er utrolig viktig at vi får ned tidsbruken her, men samtidig bevarer kvaliteten i arbeidet vi gjør, sier han.
Ifølge Luther har han selv opplevd situasjoner hvor barn trekker forklaringene sine i avhør fordi det har gått for lang tid fra de sto fram om vold eller overgrep og til selve avhøret.
– Det var en sak med en 12-åring fra en kommune i nordfylket som hadde fortalt moren sin at faren, som hun var skilt fra, hadde slått ham. I avhøret trakk han imidlertid alle påstander. Det eneste han spurte om var om farens forsvarer kunne høre hva han sa og at det var viktig at han fikk med seg at han ikke «sa noe stygt om pappa». Vi skjønte at noe var galt og gikk og snakket med moren mens avhøret pågikk. Hun fortalte da at faren hadde ringt sønnen til alle døgnets tider helt siden anmeldelsen var levert og fram til avhøret omtrent en måned senere. Det ble rett og slett for mye for barnet, sier Luther.
Tidspress
I dag ligger snittiden fra anmeldelse til avhør på like over ei uke.
– Det er utrolig bra, og vi leder an i landet, sier Luther, men medgir at det legger et enormt press på etaten. Noe også Sæverud bekrefter.
– Det er et uten tvil et tidspress. Vi har gjort litt for å øke distriktets kapasitet i slike saker. Blant annet har vi økt antallet avhørsrom, satt inn flere tekniske ressurser og personell, sier politimesteren.
Ifølge Sæverud foregår det i tillegg en god del arbeid i Politidirektoratet for se på leveringsmål og bemanning i slike saker.
Stor økning i voldssaker
Arbeidet som er lagt ned i å avdekke overgrep og vold mot barn, som også gjenspeiles i den store økningen saker og avhør, har gitt svært gode resultater. Tall fra straffesakshåndteringen i Troms og Finnmark i 2015 viser at 87 prosent av alle saker som omhandler seksuell omgang med barn under 10 år oppklares, 94 prosent av alle saker som omhandler seksuell omgang med barn under 14 oppklares, og 100 prosent av saker som omhandler seksuell omgang med barn under 16 år og incest oppklares.
– Dette har vi blitt utrolig gode på, både på avdekking og etterforskning, sier Fause.
Det som derimot bekymrer førstestatsadvokaten, er økningen i antall voldssaker som involverer barn og unge.
– Vi har hatt utrolig stabile tall i antallet seksualkrimsaker, voldtektssaker og drapssaker, mens det som har økt enormt fra 2005 og fram til i dag er antallet familievoldssaker. I 2005 lå antallet saker på nesten null, mens det i dag ligger på nærmere 200 årlig, forteller han.
Lav oppklaringsprosent
Oppklaringsprosenten på disse sakene er også urovekkende lav.
– Her har vi mye å jobbe med. Kun 28 prosent av saker som omfatter mishandling i familierelasjoner med legemskrenkelser blir oppklart, sier han.
– Er dette kanskje saker hvor en høy oppklaringsprosent ikke kan forventes?
– Nei, det trodde vi om overgrepssaker tidligere, men det viste seg å være feil. Etter Bjugn-saken var det en slags oppvåkning i folket – overgrep mot barn gikk fra å være tabu til å være sosialt foraktet. Flere rapporterte mistanker og vi ble bedre på avdekke slike forhold, sier Fause, som spekulerer i at familiemedlemmer kanskje ønsker å skjerme familien og nøler med å ta voldssaker videre.
– Jeg tror mediene har en rolle å spille her. Man må våkne opp og skjønne at å oppleve vold i familien eller bli utsatt for det har store konsekvenser for barna som rammes, sier han.
– Vanskelig å måle
Sæverud mener imidlertid at oppklaringsprosenter kan være interessante å se på, men samtidig svært vanskelige å måle nytten av.
– Vår og barnehusenes jobb er å kartlegge problemene og eventuelt følge de opp eller levere sakene over til de rette instansene. I enkelte tilfeller kan det leveres bekymringsmeldinger på bakgrunn av uklart språkbruk eller feiluttalelser og misforståelser hvor det er vanskelig å avgjøre alvorlighetsgraden umiddelbart, mens det i andre tilfeller ikke blir noen straffesak fordi situasjonen best kan løses av Barnevernet eller Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Det er vanskelig, men vi er nødt å ha en terskel på dette. Vi bruker mye ressurser på kartlegging og oppfølging, men ikke for mye – vi skal ikke fungere som Barnevern eller BUP, da gjør vi ikke jobben vår, sier Sæverud og fortsetter:
– Det viktigste er at barnet får den rette hjelpen.
Utfordringer
Sæverud er klar på at politidistriktet går en tøff tid i møte.
– Den største utfordringen for oss blir politireformen, da den vil ta mye tid og ressurser å gjennomføre. Det spørs om vi når de fristene som er satt, sier han.
Men reformen skal ikke gjennomføres på bekostning av arbeidet med overgrep og vold mot barn og unge, som ifølge Lars Fause utgjør godt over halvparten av sakene som i dag straffeforfølges.
– Vi kommer til å fortsette å jobbe knallhardt for å klare fristene som ble gitt i forskriften fra oktober i fjor. Utfordringen er å overholde fristene og samtidig ikke la det gå utover arbeidet vi gjør, sier politimesteren, og fortsetter:
– Når vi arbeider med slike saker, så må det gjøres ordentlig. I dag er vi blant de aller beste i landet på tilrettelagte avhør og oppfølging av slike saker, og det har vi tenkt til å fortsette med.
