Lokalt er det Krokelvdalen skole og Borgtun skole som har såkalte innføringsklasser på barneskolenivå. På ungdomsskolen er elevene henvist til Tromstun. Totalt er det snakk om 90 plasser.

Eksplodert

Problemet er bare at antallet – blant annet som følge av økt innvandring – har eksplodert siden 2010. Da fikk 153 elever tilbud om språkopplæring. I fjor var antallet økt til 331 – opp 116 prosent.

I utgangspunktet har elever med annet morsmål enn norsk og samisk rett til særskilt opplæring. Den skal være av en slik art at barna til slutt kan følge normal undervisning på sine nærskoler.

Alle får tilbud

Når en utenlandsk familie kommer til Tromsø – uavhengig av bakgrunn – får alle tilbud om å gå i en innføringsklasse. I 2014 hadde kommunen ansvaret for 1.251 barn med innvandrerbakgrunn – 605 i alderen 0–6 år og 649 mellom 6 til 15 år. I gruppen 1–5 år, gikk 82 prosent i barnehage.

I kommunestyret i februar skal de folkevalgte behandle problemene. I en utredning iTromsø har fått innsyn i, konkluderes det med at det fremover – på grunn av økt antall asylsøkere og flyktninger – vil bli en kraftig økning av barn og ungdom til byen. For tiden er det unger med 35 ulike språk som får særskilt opplæring i norsk.

Rett ut i skolene

På grunn av den enorme tilstrømningen, har kommunen sett seg nødt til å plassere elever rett i nærskolene. Med tanke på at en normal tid i innføringsklassene – hvor elevene også kartlegges for å sikre at de får et tilbud tilpasset eget behov – er fra ett til to år, gir det nærskolene ekstra utfordringer. Ikke minst språklig.

I denne prosessen har kommuneledelsen – med kommunaldirektør Kari Henriksen i spissen – jobbet intensivt for å løse problemene. Da har det vært nødvendig med ulike krisetiltak.

Ifølge Henriksen er det viktig at elevene får et tilbud som fungerer på de ulike nivåene og at overgangen mellom barne- og ungdomstrinnet – som for enkelte kan være en kritisk fase – går så smertefritt som mulig.

Også Krokelvdalen skole har innføringsklasse. Foto: Marius Hansen