På forsiden av «Tromsø» den 7. januar 1988 slo vi nemlig opp nyheten om at tre-fire personer i byens narkomiljø, eller «den harde kjerne» som vi foretrakk å kalle dem, gikk bevæpnet på byen. Inne i avisa styrker vi retorikken: «Stoffmiljøet i Tromsø hardner til. Narkomane vifter med pistoler på utestedene».
Viste fram ladd våpen
Vår kilde, «en erfaren våpenmann», hadde ved selvsyn fått med seg at både revolvere og pistoler hadde blitt vist fram. Ved en anledning skal våpenet også ha vært ladd. Han kunne også fortelle om personer som gikk med kniver tapet fast til leggen. Det dreide seg da ofte om de såkalte batanga-knivene som nå er forbudt. Det kommer ikke fram av artikkelen hva det var man fryktet, men våpnene ble ikke brukt til ran eller trusler.
– De som bærer disse våpnene, bruker dem ikke til å fremsette trusler mot folk, fortalte kilden til vår journalist, Trond H. Bendiktsen.
Hørte rykter
I de «rette» miljøene skal det heller ikke ha vært vanskelig å skaffe seg tilgang til våpen av ymse slag.
– Det dreier seg da gjerne om militære våpen som skulle vært innlevert, fortsetter vår kilde.
Politiet i Tromsø delte imidlertid ikke vår kildes frykt.
– De erfaringer vi har gjort oss gjør at jeg føler meg ganske sikker på at ingen bærer brukbare håndvåpen på seg til daglig. Vi hører riktignok rykter, men vi har ennå ikke pågrepet noen som har hatt pistol eller revolver på seg. Og vi foretar tross alt en del pågripelser i narkomiljøet hver uke, sa krimsjef Hugo Anthonsen ved Tromsø politistasjon.
Ikke et problem
– Jeg vil helst tro at det er ufarlige imitasjoner eller startpistoler det viftes med, fortsatte han.
Heller ikke i dag oppfatter Tromsø-politiet kriminelles bevæpning som et stort problem, selv om det er noe de naturlig nok har fokus på.
– Vi vet at enkelte kriminelle har tilgang til våpen, men det er ikke slik at vi møtes med våpen når vi oppsøker mistenkte. Slik sett tror jeg ikke situasjonen er så forskjellig fra 1988, sier Hans Martin Moen, sjef ved ordensseksjonen ved Tromsø politistasjon.
