ISHAVSHOTELLET: Onsdag møter iTromsø Geir Tollåli, fagdirektør i Helse Nord, på Scandic Ishavshotell, hvor den årlige regionale pasientsikkerhetskonferansen arrangeres.

LES OGSÅ: UNN kommer dårligst ut i sikkerhetsundersøkelse

Han er i likhet med tillitsvalgt i Legeforeningen, Ulla Dorte Mathisen, heller ikke overrasket over resultatene i rapporten. Men av helt andre grunner.

– Vi har kjent til resultatene i ett år nå. Rapporten ble holdt tilbake grunnet problemer med måten datagrunnlaget er sammensatt på, noe som gjør den svært dårlig egnet for å sammenligne de ulike sykehusene med hverandre. Jeg er overrasket over at den ble publisert, sier Tollåli.

Bortforklarer ikke resultatene

Dette bekreftes av Anne-Grete Skjellanger, leder for det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet, som til Dagens Medisin opplyser at systematiske forskjeller i størrelse på rapporterte enheter gjør at man ikke uten videre kan sammenligne resultater mellom regionene.

Fagdirektøren medgir imidlertid at dette ikke bortforklarer resultatene ved UNN, eller at det gjør rapporten mindre verdifull for foretakene.

– Den egner seg fortsatt godt til å se på utviklingen ved de enkelte avdelingene, og hvorvidt man kan bli bedre på pasientsikkerhetsklima, sier han.

Ifølge Tollåli ble resultatene presentert for enhetene da Helse Nord mottok rapporten.

– Hvert sykehus må se på sine tall og utviklingen, og vurdere hvorvidt de har en jobb å gjøre. Det handler som selverkjennelse, sier han.

– Vi er opptatt av å sikre kvalitet og sikker behandling for våre pasienter. Det som kan unngås av uønskede hendelser, skal også unngås, legger han til.

Har en jobb å gjøre

Avdelingsleder ved UNNs kvalitetsavdeling, Grete Åsvang, var også til stede på konferansen. Hun forteller at det i organisasjonen jobbes kontinuerlig med åpenhet.

– Det skal ikke være sånn at man er redd for å si ifra. Å ha holde på med «name, blame and shame»-taktikker løser ingenting, og man lærer ikke fra det, sier hun.

Administrerende direktør i UNN, Tor Ingebrigtsen, bekrefter overfor iTromsø at de har kjent til tallene lenge.

– Og vi var selvfølgelig ikke fornøyde da vi fikk dem. Dette er noe vi tok opp i kvalitets- og arbeidsutvalgene i hele systemet, og vi har hatt en dialog med alle lederne. Vårt mål er å videreutvikle en kultur der varslinger, kritiske innspill og avviksmeldinger blir brukt langt mer i forbedringsarbeidet, forteller Ingebrigtsen.

Vil følge bedre opp

Som en direkte konsekvens av de labre resultatene, har UNN-ledelsen besluttet å omstrukturere fag- og forskningsavdelingen og kvalitetsavdelingen.

– Dette gjør vi fordi det enkelte avvik ofte ikke blir fulgt opp raskt og godt nok. Vi prøver å forbedre denne prosessen. Vi går også gjennom Pasientsikkerhetsutvalget og Kvalitetsutvalget for å utbedre analyseprosessen og bedre sammenstillingen av summen av det som går galt for å få ut felles læringspunkter. Det ligger mye kunnskap om forbedringspunkter, for hele sykehuset, i avviksmeldingene, sier Ingebrigtsen.

LES OGSÅ: – Det finnes ikke unnskyldning

Ifølge fag- og forskningssjef Einar Bugge, som leder dette arbeidet, vil omstruktureringen være ferdig i løpet av våren.

Enig med Mathisen

At det er ingen, eller liten, reell vilje til endring, mener Ingebrigtsen er feil.

– Og det viser det arbeidet vi gjør nå.

Ingebrigtsen er imidlertid enig med Legeforeningens tillitsvalgte, Ulla Dorte Mathisen.

– Systemet har ikke vært godt nok. Det er riktig at meldinger i deler av organisasjonen ikke har blitt fulgt godt nok opp, og dette er noe vi nå arbeider med å forbedre, sier han.

KAN IKKE BORTFORKLARES: Fagdirektør i Helse Nord, Geir Tollåli, mener at selv om datagrunnlaget er problematisk, kan ikke resultatene bortforklares. Foto: Lars Johnsen
ÅPENHET: Kvalitetssjef på UNN, Grete Åsvang, sierat ingen er gagnet med en kultur hvor man er redd for å si fra. Foto: Lars Johnsen
Foto: Line Lind Roksøy