Disse opplysningene skulle vise seg å endre krigens gang og kombinert med britenes retrett så de norske styrkene seg nødt til å legge ned våpnene den 10. juni 1940.

Uunnværlig innsats

– General Dietl sa selv at «hadde det ikke vært for Marina, sa hadde jeg ikke stått her», sier forfatter Anne Lene Lie som har skrevet om spionen Marina Lie, eller Lee, eller egentlig Marina Aleksejevna Goubonina (1902–1976) som vi ser på dagens bilde.

Goubonina var født i Petrograd (dagens St. Petersburg og krigstidens Leningrad) i 1902. Hun kom til Norge i 1935 da hun ble gift med en norsk ingeniør. De bosatte seg i Oslo hvor hun etablerte seg som ballettdanserinne med egen danseskole. I Oslo innledet hun et forhold til den tyske etterretningsoffiseren Beo Bennecke i Abwehr, den tyske militære overkommandos etterretningstjeneste, men hun skal også hatt tilknytning til sovjetiske myndigheter.

Vakker spion

– Marina var kjent som Hitlers spion i Norge. Hun var vakker, hun danset ballett, hun la sin elsk på mektige menn, fortsetter forfatteren Lie.

Goubonina skal blant annet ha vært delaktig i et mislykket forsøk på å kidnappe Kong Haakon, men det var altså i Nord-Norge at hun gjorde sitt største etterretningskupp. Hun fulgte Kong Haakon nordover og hennes ferd til Bjerkvik gjennom Sverige er godt dokumentert. I Bjerkvik forsvinner hun imidlertid inntil hun dukker opp igjen og avlegger rapporten til general Dietl. Det er da ikke usannsynlig at hun fant veien til Tromsø hvor kong Haakon befant seg. I denne perioden skal hun ha vært forkledd som en sykepleier. Hvordan hun fikk tak i de alliertes angrepsplaner er også uvisst, men MI5s mappe på henne mer enn antyder at hun skal ha brukt sin sjarm for å oppnå sitt mål.

Døde i Barcelona

Informasjonen hun skaffet mens hun var i Bjerkvik viste seg i hvert fall livsviktig for de hardt pressede tyske styrkene. Ifølge Anne Lene Lie skal hun på denne måten ha bidratt til å endre krigens gang.

– Marinas rolle i «Slaget om Narvik» var avgjørende, men har vært tiet i hjel. Slik blir det gjerne når krigshistorien skrives av, om og for menn, sier Lie til iTromsø.

Faren ved Lies oppdrag kan ikke overdrives. Straffen for etterretningsvirksomhet i krigstid er som kjent streng. Svært streng. Men Marina var et steg foran alle spionjegere. Allerede i 1940 flyktet hun til Spania. Der tok hun navnet Marina Noreg og fortsatte sin ballerinaskole. Hun døde i Barcelona i 1976.

– Fremdeles kommer det fram nye momenter i denne unike historien. Jeg blir ikke ferdig med henne, avslutter Lie.

Kilder: Lie: «Gåten Marina – Hitlers spion i norske ballettsko» (2000), Aftenposten, NRK