Ellen Gleditsch (1879–1968) var født i Mandal, men vokste opp i Tromsø hvor hennes far, Karl Kristian Gleditsch, arbeidet som overlærer fra 1888.

Det var med andre ord her i byen hun fikk sin grunnleggende skolegang. Etter å ha tatt middelskoleeksamen i 1895 fikk hun lærlingplass ved Svaneapotheket, byens andre apotek som ble opprettet i 1889.

Svaneapotheket

Her fikk hun dyrke sin interesse for kjemi i ordnede former.

«Lokalene var rommelige, der hersker en gjennomført Orden og Renslighed og alle foreskrevne Apparater og Utensiler forefinnes», skrives det om Svaneapotheket etter en inspeksjon.

Men for Gleditsch var Svaneapotheket bare en begynnelse. Til tross for at hun var mer enn kvalifisert til å jobbe i apotek etter å avlagt apotekereksamen i 1902. Hun fikk da beste karakter i sitt kull, men hun ville videre.

Studerte hos Curie

I 1907 ble hun opptatt som elev ved Marie Curies laboratorium i Paris, mens hun studerte ved Sorbonne-universitetet.

Av alle Curies elever var Gleditsch den som tilbrakte mest tid sammen med Curie på hennes laboratorium og hun holdt kontakten med sin læremester fram til Curie døde av leukemi i 1934.

Innen da hadde Gleditsch rukket å forske på radiums halveringstid ved Yale i USA og blitt professor ved Universitetet i Oslo. Det skjedde i 1929 og hun ble da utnevnt som leder for avdeling for uorganisk kjemi. Gleditsch hadde lyktes i å etablere seg i et mannsdominert forskningsfelt og var høyt respektert som fagperson.

Kvinnelig professor

Til tross for en viss motstand ble hun Norges andre kvinnelige professor. Den første var zoologen Kristine Bonnevie i 1912. Ikke overraskende var hun opptatt av å styrke kvinners posisjon i de akademiske miljøene og var med på å stifte Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund i 1920.

For sin innsats mottok Gleditsch 20 æresbevisninger og dekorasjoner og ble utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Strasbourg i 1948 og ved sitt gamle lærested, La Sorbonne i Paris. i 1962.

Til tross for at hun arbeidet med radioaktivt materiale i store deler av livet, tok hun angivelig ikke skade av dette og døde av hjerneslag i 1968. Hun var da den siste gjenlevende av Curies elever.

Kilder: Lokalhistoriewiki, Store norske leksikon