Ole Martin Gausdal (1860–1960) må nesten regnes som vårt fylkes største svindler. Imidlertid ikke i hvor mye penger han svindlet til seg eller hvor mange personer han hadde lurt. Gausdals bragd lå i tiden etter rettsoppgjøret, for det var her han virkelig la for dagen sine statsmannsevner.
Beskjedne kår
Gausdal kom fra beskjedne kår på gården Gausdal i Geiranger, Møre og Romsdal. Han var imidlertid tydeligvis en ung mann med ambisjoner for i 1878 kom han til Tromsø med 50 lånte kroner i lommene. Her gjorde han det så godt på opptaksprøven til Tromsø seminar at han fikk stipend med krav om å lære seg finsk.
Etter avgangseksamen havner han til slutt i Nordreisa hvor han engasjerer seg i det lokale samfunnsliv og blir valgt til ordfører rundt 1890. Dette vekker tydeligvis ambisjonene hans ytterligere. I Norsk kundgjørelsestidende kan man 22. mai 1891 lese:
– Undertegnede Ole Martin Gausdal anmelder herved at jeg under Firma O.M. Gausdal agter at drive landhandel paa gaarden Stornæs i Nordreisens herred.
Det meste synes bra i Gausdals unge liv. Han er gift med Jensine og de har fem barn sammen.
Fingerer egen død
I 1892 forsvinner imidlertid Gausdal på sjøen mens han var på vei ut til et steinbrudd for å betale arbeiderne der. Båten hans ble like etter funnet forlatt og man antok at Gausdal hadde druknet på Reisafjorden.
Vanligvis slutter enhver biografi ved vedkommendes død, men Gausdals historie har fremdeles et par kapitler igjen.
Avslørt i Trondheim
Halvannet år senere ble han nemlig oppdaget i Trondheim hvor han arbeidet som torghandler. Han hadde arrangert forliset, kommet seg til Alteidet og Øksfjord, skaffet seg ny identitet og stukket av fra uføret han befant seg i med dampskip. Uføret var ikke begrenset til økonomien. I tillegg til at ekteskapet skrantet hadde Gausdal satt barn på en ung dame i skolekretsen.
Gausdal ble nå lagt i jern og ført nordover, anklaget for konkurssvik. Og det er her historien tar en uventet vending.
Ett år (ett år!) etter arrestasjonen er han igjen på vei mot toppen. I 1895 blir han utnevnt til Rikstrygdeverkets forretningsfører og kasserer i hjemkommunen hvor han også etter hvert blir herredskasserer. Gausdal finner også tilbake til sin kone og fem barn.
Rikspolitiker og redaktør
I 1900 er han med på å grunnlegge Tromsø amts Arbeiderparti og han begynner å engasjere seg i rikspolitikken. Da han i 1909 flytter til Tromsø får han jobb som herredskasserer i Tromsøysund kommune. samtidig som at han fungerer som redaktørvikar for partifellen Alfred Eriksen i Nordlys. I 1912 blir han ikke bare redaktør for avisa, men velges også inn på Stortinget. Da fikk han 67,8 prosent av stemmene i Tromsøsund krets og over 80 prosent i Nordreisa. Men populariteten bare økte: I 1918 fikk han rundt 95 prosent av stemmene i Nordreisa.
Men i 1920 stanser hans rikspolitiske karriere. Til tross for at partiet hadde forsøkt å bruke partipisken på ham, nektet han å gi etter for presset og som eneste medlem av partiets stortingsgruppe stemmer han for at Arbeiderpartiet skal melde seg inn i Folkeforbundet, De forente nasjoners forløper. Hans overbevisning koster ham dyrt og han blir ekskludert fra partiet.
Ekskludert
Selv om han ikke er helt ferdig med politikken (han stifter Nordreisa sosialdemokratiske forening i 1921 og sitter som formann der i ni år), synes det imidlertid som om Gausdal er i ferd med å gire ned. Sine siste år tilbringer han delvis hjemme i Nordreisa og delvis i barndomsbygda Geiranger.
Beretningen om Ole Martin Gausdal som må ha vært en formidabel person, har ført meg til følgende konklusjon:
Ingen kan tilgi som nordlendinger!
