Den anerkjente kunstneren Marit Bockelie har det siste året holdt til i det gamle teorifagbygget, hvor hun fullfører kunstverket «Hanen». Etter planen skal det seks meter brede og 13 meter høye mosaikken opp på sørsiden av Gyllenborg skole, men fredag for ei uke siden kom avslaget fra kommunen.
Kunstverket ble gitt som en gave til kommunen fra Bockelie, men Utbyggingstjenesten mener at utsmykkingen ikke skjer med respekt for byggets historie og arkitektur.
– Hvordan har den siste uka vært for deg?
– Det har jo ikke vært en hyggelig uke. Jeg må si jeg er skuffet. Fra fødselen har jeg vært blodfan av Tromsø. Jeg har gjort alt jeg kan for denne byen. Akkurat nå føler jeg meg som en forsmådd frier, sier hun.
– Heldigvis har jeg fått masse fine tilbakemeldinger. Jeg har fått flere enn 100 sympatimeldinger, legger hun til.
I og med at verket ble gitt som en gave til kommunen, så har ikke Bockelie vært direkte involvert i den formelle søknaden om å henge opp kunstverket. Likevel kan hun ikke forstå at det ble avslått.
– Jeg har gjort mitt beste. I begrunnelsen kom det blant annet fram at mosaikken kom til å ta all oppmerksomheten fra det historiske bygget, men jeg vil jo plassere verket på påbygget til skolen. Det kom jo opp for kun noen år siden, sier hun.
– Hvorfor ønsket du å gi kunstverket i gave til Tromsø kommune?
– Det var fordi jeg fikk inn sponsorpenger. Det var 500.000 kroner, men verket koster 1,2 millioner kroner. Jeg kunne rett og slett ikke vente på at det dalte ned en halv million kroner til. Jeg er ikke en ungfole lenger, så jeg har ikke tid til å vente, sier hun.
– Du har jo utsmykket flere offentlige bygg. Har du opplevd avslag på noen søknad tidligere?
– Nei, det har jeg ikke. De har alltid ordnet med formalitetene, men da har det også vært bestillingsverk, sier hun.
– Har du troa på at det kommer en god løsning for «Hanen»?
– Ja, det tror jeg. Det er jo prioritert hos kommunen, men når jeg hører tidsperspektivet, så skjønner jeg at alt blir veldig forsinket. I verste fall, så må jeg bare forlate kunstverket her, sier hun.
– Ja, for du bor jo egentlig på Nesøya utenfor Oslo. Når drar du tilbake?
– Planen er å bli i Tromsø til «Hanen» blir avduket, men jeg må jo hjem. Der har jeg naustet med båtene mine, og for meg er det viktig å få stelt dem for sommeren, sier Bockelie.
– Hvor henter du inspirasjon fra i verkene dine?
– Det er jo bare å snu seg litt rundt, så har man inspirasjon, sier hun og peker ut vinduet.
– Det er mye fra Tromsø i verkene mine, men det er ikke bare det. Jeg henter også mye fra musikken og fra båtene mine. Hadde jeg ikke vokst opp her, så hadde nok kunstverkene mine sett annerledes ut, sier hun.
– Når var det du fikk interesse for mosaikk?
– Da jeg gikk på musikkhøgskolen tidlig 1960-årene, så gikk vi på mange utstillinger. En gang kom det en mosaikkutstilling som var kjempestor. Det var bare helt fantastisk. Da fikk jeg tanken om at dette må jeg bare lære. Jeg kom i prat med noen som sa at det fantes en skole i Italia hvor man kunne lære om dette. Dagen etter meldte jeg meg på italienskkurs, sier hun.
– Du er jo en sterk stemme blant kunstnere i Nord-Norge. Har du alltid vært uredd for å ytre sterke meninger?
– Ja, det har jeg nok alltid vært. Jeg er jo en gammel seiler, og da må man jo ta sjanser. I enkelte tilfeller bør man kanskje tenke seg litt bedre om, men jeg håper ikke at jeg har hengt ut noen, sier hun.
– Hvor viktig er det for deg at «Hanen» kommer opp på Gyllenborg skole?
– Det er utrolig viktig. Dette er mitt hittil siste, og største verk.
– Av alle kunstverkene dine, har du en favoritt?
– Jeg tror alltid at det siste jeg gjør blir det beste.
– Så da blir «Hanen» det beste?
– Ja, det blir det.
