«Hva er det de egentlig holder på med der i tunnelen?» er nok et spørsmål mange tromsøværinger har stilt seg selv de siste månedene.

Dette spørsmålet er det veivesenets byggeleder Eirin-Anne Blix som må svare på, men det er ikke alltid så lett for henne å nå ut med budskapet. For mannen i gata er nok ikke «vi oppgraderer tunnelen i henhold til EUs nye tunneldirektiv» en tilstrekkelig forklaring, noe Blix nå vil gjøre noe med.

– Vi håper å få forklart folk hva vi holder på med i Tromsøysundtunnelen og hvorfor vi gjør det, sier Blix.

To års arbeid

Hun tok onsdag ettermiddag iTromsø med inn i Tromsøysundtunnelen for å vise det omfattende arbeidet som foregår i T1-løpet. Her jobber over 50 mennesker fra morgen til kveld for å få arbeidet ferdig til sommeren, da de etter planen skal begynne på neste løp.

Sommeren 2017 skal begge tunnelene være i drift og trafikken til fastlandet gå som normalt igjen. Prosjektets budsjett er på 307 millioner kroner.

– Oppgradering av Tromsøysundtunnelen er et omfattende arbeid som vi er pålagt å gjennomføre. Dette er styrt via Tunnelforskriften – et EU-direktiv som omfatter alle tunneler i Europa. Oppgraderingene skal være fullført innen 2019, sier Blix, som har forståelse for at folk kan bli utålmodig og fortvilt, men påpeker at oppgraderingen er nødvendig.

– Hvis det ikke hadde blitt gjort innen 2019 hadde vi vært nødt til å stenge tunnelen, konstaterer Blix, som for øvrig har lang erfaring med tunnelprosjekter. Hun var nemlig med på oppmålingsarbeidet til Tromsøysundtunnelen tilbake i 1994 og har jobbet med tunnelprosjekter i flere tiår.

Dette er nytt

Som nevnt er det nye sikkerhetsdirektiver som tvinger en oppgradering av tunnelen.

Dette innebærer at det må legges nye rør og kabler i veibanen, som skal forsyne nytt teknisk utstyr i tunnelen.

– Vi installerer nye og større vifter som gir større kapasitet på ventilasjonen, nye lys, større strømforsyning, samt nye og flere nødstasjoner. Vi skifter også ut og øker antall rømningslys, forklarer Blix.

Av andre oppgraderinger er blant annet DAB-nett og nødsamband, samt et pumpesystem for utpumping av vann som renner inn i tunnelen.

– Det har skjedd veldig mye med teknologien de siste 22 årene og det meste som ble laget da er nå utdatert. Dette gjelder også teknologien i tunneler, poengterer Blix.

– Hva vil da folk legge merke til når de kjører gjennom den nye tunnelen?

– Det første de vil merke er at det er mye lysere, ettersom vi både maler veggene og installerer kraftigere lys. De andre utbedringene vi gjør er «bak i kulissene», og vil derfor ikke merkes ved en vanlig gjennomkjøring. Skulle derimot uhellet være ute kan de være livsviktige, sier Blix.

Hun legger til at det er viktig å bruke nødtelefonene i tunnelen og ikke egen mobil dersom det oppstår behov for hjelp. Nødtelefonene og brannslukkingsapparatene er nemlig koblet direkte til Vegtrafikksentralen (VTS), som kan se hvor i tunnelen det trengs hjelp.

Nødlyst og automatikk

Blant de andre sikkerhetsfunksjonene finner vi blant annet nye sensorer og lysmarkering langs veibanen.

– Kamera for overvåking av trafikkbildet blir koblet opp mot VTS. Hvis det skjer noe unormalt i tunnelen så vil dette fanges opp og informasjon blir sendt direkte dit. Vi kommer også til å montere kjørefeltsignaler med røde og grønne kryss, som viser bilistene at de kjører i riktig retning, forklarer Blix.

En isolert arbeidshverdag

Det er en litt spesiell arbeidshverdag for de rundt femti arbeiderne som jobber med utbedringen av tunnelen.

Hundrevis av mennesker skal i løpet to år jobbe med forskjellige utbedringer i Tromsøysundtunnelen. Noen er der over kortere perioder, mens andre deltar i hele prosjektet.

Blant dem som er der over en lengre periode finner vi Kristian Bruvold fra Roald Madsen A/S. Han er en av mange som jobber med å legge de nye rørene under asfalten.

– Det er litt spesielt å jobbe i en tunnel, men vi trives greit her. På snø- og vindfulle dager er det veldig kjekt, ettersom vi får et veldig stabilt klima her inne, spøker Bruvold, som til tider må jobbe lange dager.

– I utgangspunktet jobber vi ni til fire, men ofte jobber vi overtid for å få ting unnagjort, forteller Bruvold, som har arbeidet i tunnelen siden november i fjor og vil fortsette nesten helt til prosjektet er ferdig.