– Du havnet i rampelyset da du var en av tre kandidater til å etterfølge Per Oscar Kjølaas som biskop, men så ble det stille rundt deg.
– Å være domprost er ikke som man tror. Man holder noen gudstjenester, holder kontoret gående og har generelt altfor mye å gjøre. Jeg skulle ønske at jeg hadde mer tid til å skrive kronikker eller lignende, men da blir det fort nattarbeid på meg.
– Du var en liten periode biskop i Nord-Hålogaland bispedømme mens man ventet på ny biskop. Hvordan var den perioden der du ikke visste om det kunne bli deg?
– Det var bare en stemme som skilte oss. Det var en vanskelig tid for meg. Jeg hadde jo ansvaret til Olav (Øygard, den nye biskopen, red.anm.) ble vigslet. Du investerer mye følelsesmessig i å gå inn i noe som du vet vil ta det du har av krefter i ganske mange år. Så blir det ikke noe av det, og da har du fått deg en «kilevink». Som domprost er jeg mer en indremedisiner som tar vare på ansvaret, i tillegg til gudstjenester.
– Så du har nesten dobbelt opp med arbeid?
– Ja, det er ganske mange oppgaver.
– Men nå er det jo høytid igjen. Folk reiser på hytta, finner fram skiene og skreller appelsiner. Hva er påsken for deg?
– Det er å være i kirken. Ikke bare på jobb, men for å leve med påskebudskapet og høytiden. Men påsken er også besøk og familietid. Jeg har aldri hatt en unnskyldning til å skaffe meg hytte siden jeg skal jobbe hver eneste påske, så det blir nok lite hytteliv på meg. Men påsken er et viktig avbrekk for folk. Mange blir igjen i byen også, men det er en stillere takt.
– Merker man at det er færre folk i kirkene?
– Ja, vi gjør det. Fra søndag og til 2. påskedag er det 45 gudstjenester i Tromsø kommune. Det forteller litt om interessen, men vi har ikke som mål å fylle hver kirke. I Norge er julen den store kirkehøytiden. Vi skulle ønske at påsken var større. Selv skal jeg være med på gudstjenesten langfredag og 1. påskedag. Det er ikke så mange, men det er nok.
– Mine to favorittreportasjer på TV hvert år er når søringene får den første snøen og alle bilene sklir av veien. Den andre er når folk skal svare på hva skjærtorsdag og langfredag er. Hvorfor kan ikke folk det?
– Pinsen er jo enda verre da ... Vi ser at kunnskapsnivået er veldig forskjellig. Så er det også noe med at man skal huske hva som var på de ulike dagene. Jeg tror de fleste får med seg at Jesus døde på langfredag. Det handler også om hva folk har lært i oppveksten.
– Hva gjør dere for å spre kunnskapen om Kirken?
– En som holder prekener må ville lære bort ting. Ikke belære, men berøre og bevege på en måte slik at noe kan skje. Jeg er så nysgjerrig av natur at det er enkelt for meg. Jeg liker å utfordre fra prekestolen.
– Hvordan får dere få flere folk på gudstjenestene?
– Det handler litt om opplevelsene her inne. Om du går i en dåp, konfirmasjon eller i et bryllup, kan du tenke at det var fint å være her. Kanskje tar du turen en annen gang.
– Hva er drømmescenarioet i påsken for deg?
– Jeg vil ikke være uten det å være ute, men det hadde vært fantastisk med en fullsatt kirke på skjærtorsdag. Full blir den nok aldri, men 150 kirkegjengere kommer nok. Men når vi står der og preker, tenker vi at folk er på hytta, at de kanskje ser gudstjenesten på TV eller hører den på radio.
– Du har ansvar for Karlsøy, Tromsø og Svalbard. Hvem har den fineste kirken?
– Det er dårlig gjort å spørre om noe sånt. Jeg velger å svare at den fineste kirken er utendørs.
