Han er født i Narvik og oppvokst i Bodø. Til Tromsø kom unge Sverdrup i 12-13-årsalderen. Egentlig hadde han tenkt å fortsette karrieren i helsesektoren hvor han jobbet som pleiemedhjelper i seks år. Men så var det dette med snekring – som han fant enda mer interessant.
”Skadet person…
I forbindelse med hvor han kommer fra, forteller 45-åringen historien fra da han havnet på samme bord som skuespiller Kristian Fr. Figenschow. Han var konferansier i selskapet.
– Jeg fortalte Kristian om bakgrunnen min. Deretter reiste han seg, tok ordet og sa omtrent følgende:
– Jeg har akkurat snakket med en person som er skadet. Han mangler bare en snartur innom Harstad for å bli innlagt…
Fra Grønnegata
Her understreker Bård Sverdrup, som er sønn av tidligere rådmann Inger Lise Sverdrup, at hans bestemor og mor er født i Grønnegata 42.
– Min oldefar var ishavsskipper Ingvald Strøm, mens min tippoldefar var Karl Strøm. Han var los. Så etter over 30 år i byen og alt det jeg har gjort for å forskjønne bygningsmassen, føler jeg meg kvalifisert til tittelen tromsøværing – om enn ikke helt ekte.
Når et bysbarn hører navnet Totalrenovering, går tankene umiddelbart til han som kjøper gamle bygårder og renoverer dem. Og det er helt riktig. Bård Sverdrup har så langt et tusentall prosjekt på samvittigheten – alt fra oppussing av bad, til påbygg og svære leilighetsprosjekt.
100 i slengen
– Vi har til enhver tid rundt ett hundre prosjekt i gang. De største til nå, er utbyggingen på Elverhøy hvor vi overtok og renoverte de gamle rekkehusene til UNN og nå er i gang med et 50-tall leiligheter og et svært parkeringsanlegg i området Karisvingen og Olastien.
– Dessuten vil jeg trekke fram 22 eneboliger som bygges på Lysaker nord på Dramsveien. Det er et spesielt prosjekt som vi ikke er så rent lite stolte av, sier 45-åringen.
Historien rundt er spesiell. Opprinnelig var tomten, som i realiteten var et plantefelt bestående av tusenvis av grantrær, eid av en bank.
Så muligheten
– Etter at eiendommen på 13 mål hadde vært i markedet en stund, så vi et stort potensial i arealet. Ikke bare var beliggenheten unik – med tromsømarka rett utenfor stuedøren. Det var også mulig å utvikle tomten til noe spesielt. Derfor la vi et 10-tall millioner på bordet og fikk tilslaget. Nå popper husene opp i tur og orden og de første er allerede etablerte.
Eiendomseventyret til Bård Sverdrup startet sør i Storgata hvor han kjøpte nr. 14 og 16. Det var snakk om to gamle hus som raskt ble endret.
Det første kontoret
– Det ene ble gjort om til leiligheter – i tillegg til at vi førte opp et nybygg på de ledige arealene i bakgården. Det andre ble bygd som kontorlokaler og ble selskapets første, skikkelige plass for administrasjonen. Men etter to år solgte vi på grunn av plassen og flyttet til Norrøna-feltet. Der ble vi litt lenger, før vi kjøpte Seminarbakken 4 på Nansens plass. For drøye to år siden sto nybygget på Skattøra ferdig – topp, moderne kontorfasiliteter hvor vi har det som plommen i egget.
Bård Sverdrup kunne ha drevet sitt imperium med færrest mulig ansatte. Men siden han er opptatt av det estetiske og liker å ta være på det gamle, har han egne håndverkere i sving.
Den tunge veien
– Mange sier at det ikke er lønnsomt. Det mest økonomiske er å leie inn mannskap etter behov. Vi, derimot, har valgt det mange betegner som den tunge veien som er mer kostbar. Men det gir meg trygghet – fordi vi har en stabil og kvalifisert stab som leverer. Det gjør også at kjøperne er fornøyde.
Selv om Sverdrup for tiden er sjef for 165 ansatte, gjelder likestilling i selskapene.
– Vi har en flat struktur med korte beslutningslinjer. Det er spesielt viktig i en organisasjon som vår. Jo mindre byråkrati, jo bedre.
Vil være lokal
– Og så må du understreke at vi etterstreber å være lokale. I det ligger også at vi benytter lokale leverandører når vi prosjekterer og bygger. Sånn sett legges det igjen store summer i lokalmiljøet.
For Bård Sverdrup er det fantastisk å operere i byen – aller helst i og rundt sentrum.
– Det er ikke mange årene siden bykjernen skulle bestå av kontor og forretninger. Nå ønsker våre folkevalgte at det også skal bo folk i husene. Derfor har vi bygget ut i Skippergata og i Storgata. Det vil vi fortsette med, men trenger byråkratene med oss for å få det til.
Tre bygårder
Så kommer 45-åringen inn på gårdene i Storgata 104-108. Her har Totalrenoveringen – foreløpig – møtt veggen. Kommunen har vendt tommelen ned for planene.
– Det er ingen hemmelig at disse prosjektene henger i en tynn tråd. Dersom vi ikke får til en renovering som gjør at regnestykket går opp, må vi vurdere å selge eiendommene. Da kan byen ende opp med tre bygg som absolutt trenger en fornyelse, men som ikke får det på grunn av kostnadene. Men vi vil i det lengste forsøke å få finne en løsning på det som til nå har kostet oss 21-22 millioner kroner og to års planlegging.
Naboprotester
Men det er ikke bare kommunen som skaper hindringer for Sverdrup. Også naboer benytter seg av rettighetene til å si sitt når nye prosjekt er på trappene.
– Det skjedde blant annet i Fagerliveien. Her skulle vi bygge eneboliger. Men så kom det én protest fra én nabo og dermed stoppet ett års arbeid opp. Hva dette ender med, vet jeg ikke. Men jeg håper vi finner en fornuftig løsning her også.
Får ikke ja uansett
Bård Sverdrup sier at han er kjent med ryktene om at kommunen stempler ”godkjent” på alle planene selskapet legger fram. Det tilbakeviser han på det sterkeste.
– Vi får masse nei fra saksbehandlerne. Det er blant andre ovennevnte prosjekt eksempler på. Jeg kan også trekke fram to eiendommer i Skippergata som skulle tilbakeføres til opprinnelig stand. Men da kommunen forlangte teglstein på takene – noe husene ikke var dimensjonert for – ble kostnadene for høye. Da solgte vi. I dag leies arealene ut, men husene er det ikke gjort noe med. De forfaller.
Fornyelse er morsomt
Akkurat det gjør noe med Bård Sverdrup som mener byfornyelse er morsomt. Han stortrives i rollen og skulle helst hatt flere timer i døgnet til nettopp det.
– Byen har ennå mange rønner som drar ned helhetsinntrykket. I mine øyne er det like ille som når det flyter søppel i gatene. Når det blir ryddet, gleder det mitt hjerte, erkjenner han.
At Sverdrup er opptatt av sentrum, vises eksempelvis med at han aldri har vært verken på Jekta eller K1. Det er steder han ikke oppsøker – nettopp fordi kjøpesentrene er konkurrenter til sentrum og det som foregår der.
Hva med høyhus?
På spørsmål om hva han mener om høyhus, kommer det:
– Det er en nødvendighet. Men de må ikke komme på bekostning av det offentlige rom. Med det mener jeg at høyhusene ikke må skygge for brukerne. Se bare på det som skjedde med Stortorget som i dag er uten sol og lys store deler av året.
– Et eksempel på noe som er vellykket, er The Edge. Selv med sine 12 etasjer og spesielle arkitektur, passer bygget inn i omgivelsene.
– Apropos arkitektur – du kjøpte det gamle bygget i Sjøgata som i sin tid huset Tromsøsundets Sparebank. Hva er planene der?
– Her er arkitektene allerede i sving. Ut over det, vil jeg ikke gå i detalj. I alle fall ikke nå, presiserer han.
Millionene ruller
Det hører med til historien at Sverdrup bladde opp 95,5 millioner for bankbygget. De siste kjøpene han har foretatt, har kostet tosifrede millionbeløp. Her nevner han også det gamle politihuset i Grønnegata som endte på 71 millioner kroner. I tillegg måtte han ut med like mye i oppussing. Nå er Nav leietaker og har lagt beslag på hver eneste kvadratmeter.
– Jeg kjøpte politihuset fordi det er spesielt og på grunn av historien. Dessuten er det plassert slik at det er en liten park rundt. Det er det ikke alle monumentale bygg i byen som har, presiserer utvikleren.
Fornøyde kjøpere
Det er også en kjensgjerning at Bård Sverdrup ikke er som andre utbyggere. Mens de fleste må selge 70 prosent av prospektene før byggestart, velger 45-åringen å ferdigstille det meste før han slipper kjøperne til.
– Det hender at også vi har forhåndssalg, men i all hovedsak gjør vi det motsatte. Årsaken er at interessentene ser hva de blir tilbudt. Det gjør de ikke når materialvalgene er ramset opp i et prospekt. For oss gir salg etter ferdigstillelse mer fornøyde kjøpere og færre klager.
Aldri fornøyde
– Et lite minus med det, er når flere er ute etter samme leilighet. Da skjønner vi at boenheten ikke er priset etter det markedet er villig til å betale og burde ha inngått i en budrunde. Men «vinneren» blir fornøyd.
– Når det er sagt, er det ikke til å komme bort fra at det finnes kjøpere som aldri blir fornøyde – de som alltid har noe å sette fingeren på. I min bransje eksisterer ikke begrepet 100 prosent kundetilfredshet. Derimot har vi mange 100 prosent fornøyde kunder. Det er den gruppen som gir oss motivasjon.
Krever sitt
Bård Sverdrup erkjenner at oppgaven som administrator krever sitt og at han fra tid til annen savner jobben som tømrer – å være en av gutta. De gangene han har fri, prioriterer han familien og hytten i Tromvik. Vennekontakt og fritidssysler blir det mindre tid til.
– Totalrenovering jubilerer i år. I den forbindelse har vi hatt vår årlige utenlandstur – denne gang med 87 ansatte med på lasset. Og i november har vi leid et av byens hotell til 20-årsfesten. Da skal blant andre ”Violet Road” underholde.
Investerer i
For Bård Sverdrup – han lager også festivitas hver gang et prosjekt er fullført – investerer i å ha fornøyde ansatte. Det er også viktig for ham å spre ryktet om at byggebransjen er morsom og noe ungdommen burde satse mer på.
– De som sløyfer en mastergrad til fordel for håndverkeryrket, får gode betingelser. En begynnerlønn på rundt halvmillionen – alt medregnet – er ikke uvanlig. Derfor burde flere velge oss, er hans klare budskap.
Boligdrømmen
Selv er 45-åringen ikke så opptatt av verdier. Men Sverdrup innrømmer at han unner seg en årslønn på rundt millionen og tar et utbytte i nye og ne. Han har også fått realisert drømmeboligen på Sør-Tromsøya og kjører en Porsche-SUV.
Og sist, men ikke minst: Han trekker også fram kona som grunnpilaren i familien. Uten hennes forståelse, hadde han ikke hatt anledning til å ofre seg 120 prosent i jobben.
Småjobber
I fjor omsatte entreprenørselskapet alene for rundt 260 millioner kroner. Av dette utgjorde det Bård Sverdrup betegner som småjobber – renovering av hus generelt – om lag 30 millioner kroner.
– Disse oppdragene er viktige fordi de viser omfanget i konsernet.
45-åringen innrømmer også at han i årenes løp har hatt 4-5 større aktører som har antydet samarbeid, men som i realiteten ønsker overtakelse av tromsøkonsernet.
– Men jeg er ikke der. Og hva skulle jeg gjøre med pengene? Jeg liker jo å skape noe – uten innblanding fra andre, sier Bård Sverdrup.