Allerede i år 2600 f. Kr. planla oldtidsmennesket sine byer. Verdensarvstedet og ruinbyen Mohenjo Daro i Pakistan ble bygd etter en overordnet byplan med rette kvartaler, men det fikk vi bare nesten til her i Tromsø, 4.394 år senere. Hvorfor det?

Fulgte ikke planen

Det manglet ikke på forsøket. I 1788 hadde amtmann Ole Hannibal Sommerstedt (1753-1821) klar ei konseptskisse med rektangulære kvartaler for byen Tromsø allerede før den faktisk ble grunnlagt.

- Det kan straks sies at denne planen ikke ble fulgt, skriver Nils Ytreberg i sitt historieverk om Tromsø by.

Ifølge Ytreberg har dette vært både en velsignelse og et tap for byen. Årsaken til at planene bare delvis ble fulgt har sitt opphav i at det allerede fantes opptråkka «gater» som tromsøværingene var vant til og opprinnelig bebyggelse som man fremdeles tok hensyn til. I tillegg bodde amtmann Sommerfeldt i Alta og manglet overoppsynet med hvordan byen vokste fram.

KAOS: Det er ikke mye som kan minne om byplanlegging på dette bykartet fra 1813.

Ryddig og god plan

Erling Steenstrup, rådgiver for kulturminner og bygningsvern i Tromsø kommune, er ikke helt enig i at tilstandene er så ille som de ondeste tungene skal ha det til.

– Innenfor det urbane sentrum som er den gamle bygrensen fra 1872 har Tromsø en ryddig og god plan som fungerer den dag i dag. Utenfor bysentrum har vi mer eller mindre planlagte villastrøk, sier Steenstrup til iTromsø.

Byplanen består av tre langgater (Storgata, Grønnegata og Vestregata) med tverrgater som vokste fram etter 1850. Da har man tatt hensyn til både brannkvartaler og siktlinjer.

GODT REGULERT? Kanskje ikke så veldig, men likevel framstår dette bildet av Strandgata rundt 1958 som noenlunde ryddig.

Planla etter bilen

Etter 1960 opplevde imidlertid Tromsø en voldsom vekst som man ikke alltid har klart å tøyle.

– En stund var bilen den viktigste byplanleggeren og mest mulig skulle være i rette linjer. Det er nesten så man kan tro at de glemte at bilen hadde ratt, sier Steenstrup.

Dagens byplanleggere tar større hensyn til menneskene som bor i byene.

– Med tanke på at så mange mennesker bor i byer er det bare naturlig og Tromsø sentrum har gode forusetninger også for dette, avslutter Steenstrup.

I morgen ser vi nærmere på byutviklingen den første tiden etter 1794.