17. mai 1996 – nasjonaldagen for 20 år siden – slår en svenske opp dørene til en helt ny restaurant i andre etasje i Mack-gården i Storgata.
«Store Norske Fiskekompani» står det på døra til lokalene – og selv om vi tromsøværinger gjerne ser oss som fiskespisere av rang, så var dette faktisk den første rendyrkede sjømatrestauranten i hele landsdelen.
Helt først var han ikke med å servere fisk, østerrikeren Sepp Perger drev i halvannet år Fiskekrogen i Storgata 42 – men det var mer å regne som en baklomme til Peppermøllen.
LES VÅR ANMELDELSE AV RESTAUANTEN
Først i Nord-Norge
– Vår restaurant var den første som satset helt og holdent på fisk, og meg vitterlig så var vi først i Nord-Norge. Jeg kan i hvert fall ikke komme på noen andre restauranter som har holdt på like lenge, sier Anders Blomkvist – eier av Fiskekompaniet.
Da hans restaurant slo opp dørene i 1996 så representerte man noe nytt. Kun mat fra havet, mat som gjestene kunne velge i en åpen disk der dagens fangst lå oppgradert til allment skue. Ingen ferdigtrykte spisekart – kun dagens tilbud skrevet i kritt på griffeltavler. Noe man raskt gikk bort fra ettersom det ble tungvint å la alle som kom innom stå og velge og vrake...
Kjeft for kjøttfritt
Å kun servere fisk og skalldyr var noe som fikk byens utespisende befolkning til å heve øyenbrynene.
– På den tiden spiste ikke folk fisk når de gikk på restaurant. Jeg husker at jeg fikk hundkjeft fra folk som ville ha kjøtt, men å ha en restaurant med kun fisk og skalldyr var faktisk konseptet vårt, forteller Anders Blomkvist.
Det var personlig overbevisning som fikk Blomkvist til å satse på fiskerestaurant – stikk i strid med alle råd og erfaringer. At hovedstaden i fiskeriket Nord-Norge manglet en ordentlig sjømatrestaurant var uhørt, mente mannen som er født og oppvokst på den svenske vestkysten.
Rødhåret mann i 40-årene er blitt et problem for byens restauranter
Ufattelig
– Jeg syntes det var helt ufattelig! For meg som innflytter var det helt ubegripelig at man ikke hadde en restaurant som satset på det som ble fanget like utenfor døra, sier han hoderistende.
20 år kan synes å være en kort periode, men i restaurantbransjen er det en evighet. Det er mange utesteder og restauranter som har kommet og gått i Tromsø i løpet av to tiår – og det er få som fortsatt holder koken.
– Jeg så at byen trengte en sjømatrestaurant, og jeg mener at jeg hadde rett, sier svensken.
Åpner ny restaurant med fransk kjøkken
Samarbeidsprosjekt
Store Norske Fiskekompani var et samarbeidsprosjekt mellom Blomkvist og Compagniet-eier Odd Nilsen. De to fant ut at de skulle satse sammen, og at den nye delen skulle satse på sjømat i tilknytning til det som da ble regnet som byens beste restaurant.
Det var sågar åpen gang mellom Compagniet og Fiskekompaniet.
– Vi var nok å regne som en «lillebror» til det mer kjente Compagniet – som også hadde diskotek. Mange så sitt snitt til å spise på Fiskekompaniet for å komme raskere inn på nattklubben, forteller Blomkvist.
Slo an hos publikum
Men Store Norske slo imidlertid godt an og flere og flere fant veien inn i de lune og koselige lokalene i andre etasje. Etter noen år var det derfor naturlig at Blomkvist og Nilsen satset for fullt hver for seg.
– Etter noen år så skilte vi lag som venner – og jeg låste døra inn til Compagniet. Dette innledet også en ny retning for restauranten, vi valgte en mer klassisk og bredere profil. Blant annet tok vi inn vår første kjøttrett, sier Blomkvist.
Neste skritt i utviklingen kom i november 2009. Da tok restauranten sitt pikk og pakk og flyttet fra Mack-gården ned på kaia i Killengrens gate.
Burgersuksess for Burgr
Doblet omsetningen etter flytt
– Både publikum og personale hadde bokstavelig talt vokst ut av lokalene i Storgata, og da jeg fikk tilbud om å flytte til helt nyoppussede lokaler i indre havn slo jeg til, sier Blomkvist.
De nye lokalene har gulv-til-tak-vinduer mot Ishavskatedralen, Fjellheisen, Tromsdalstinden og Sørsjeteen – og mot havnepromenaden.
– Indre havn kommer til å bli «besøksstedet» i Tromsø de nærmeste årene – og vi ligger midt i smørøyet, sier Blomkvist.
Den nye plasseringen har satt sine spor på bunnlinja.
– Jeg doblet omsetningen de to første årene, sier han lakonisk.
Blomkvist tror at Fiskekompaniet har blitt langlivet fordi man har fulgt en utvikling i samfunnet som er gått mer og mer bort fra «biffsnadder» til nye matfilosofier.
Generasjonsskifte
– I dag spiser vi sjømat på en helt annen måte – og flere og flere ønsker å unngå kjøtt. Det kan være miljømessige grunner, dyrevelferd – eller helt enkelt et ønske om å spise kortreist og lokalt, sier han.
Ifølge Blomkvist prøver han å oppfylle ønskene når han setter sammen menyen.
– Vi serverer nesten utelukkende fisk som er fanget og landet her i Tromsø eller i området rundt. Dessuten så har vi valgt å ikke servere oppdrettsfisk i det hele tatt, sier han.
Det har også vært et generasjonsskifte – både blant gjestene og inne på kjøkkenet.
– Vi serverer nye retter laget med nye teknikker. Vi har hentet inspirasjon fra både inn- og utland, og i dag koker og steker vi ikke fisken, vi «tempererer» den, sier han.
Utstillingsvindu
At sjømat er blitt mer populært blant tromsøværingene har også gitt et annet utslag.
– I dag tar gjerne folk med seg sine tilreisende gjester på Fiskekompaniet. De ønsker å vise fram det beste Tromsø har å by på i matvei – og da vil de servere fisk, sier Blomkvist.
Folk i nord har helt enkelt blitt mer bevisste – og mer stolte – av sjømaten som fanges i vårt eget nærområde.
Tidenes turistboom
Det samme kan sies å gjelde for de mange turistene som kommer til byen både sommer og vinter.
Lokal fisk og lokale skalldyr er øverst på ønskelista til de tilreisende – og Fiskekompaniet har enorm pågang fra folk.
– Vi merket dette på alvor for første gang i 2012 og 2013. Helt plutselig var det «tjokefullt» i restauranten, og i 2013 var vi fullbookede fra tredje juledag til langt etter påske, sier Blomkvist.
Og de påfølgende årene har pågangen vokst...
Han er også svært optimistisk for fremtiden. Antall turister øker, antall tromsøværinger som velger fisk foran kjøtt stiger – og Fiskekompaniet har alle forutsetninger for å høste av dette. Ikke minst geografisk.
– Vi ligger jo her på kaikanten, og folk må jo passere her når de skal spasere mellom severdighetene mellom Prostneset og Skansen.