– Det er fint vær i dag, sier Hans Martinsen, eldstemann ombord på «Solveig».
Vestfjorden ligger blank og stille – «som et nybonet stuegulv».
Tilbake i sentrum igjen
Landkrabbevær
– Ja, landkrabbevær, svarte Harald B., «Tromsø»s utsendte fiskekorrespondent, vel vitende om at det er nettopp det han er.
Det var tidlig morgen og «Solveig» hadde lagt fra kai i Henningsvær, på vei ut på linefiske på Vestfjorden sammen med utallige andre fiskebåter.
LES OGSÅ: 100 år siden den første drosjebilen kom til Tromsø (for abonnenter)
Ifølge Magnus Martinsen, skipper ombord og bror til eldstemann Hans, hadde fisket hittil i sesongen vært ganske så dårlig.
– Jeg tør ikke nevne at min fiskelykke neppe skal gjøre saken bedre. Snarere tvert imot! Det kunne jo være at de ville kaste over bord en sånn «Søring-Jonas». Og Vestfjorden er sikkert kald vinterdag selv om den ligger stille og bare smiler ..., skrev Harald B. 22. mars 1977.
Avbrutt kaffepause
Mens krok etter krok kom opp uten fisk på, talte journalisten båter. Han kom til over 60 båter innen synsrekkevidden. Sjansen for å bli redde hvis han skulle bli kastet over bord var dermed stor, men ingen av fiskerne tenkte på å klandre noen.
Etter hvert viste det seg at det var fisk på linen, deriblant en svær skrei på vel 20 kilo som nesten slapp unna. Rekene på kroken som fjorårets skårunge Oddgeir Mortensen hadde satt på krokene, var for fristende for fiskene.
LES OGSÅ: Hurtigruta ankommer Breivika (for abonnenter)
Mannskapet tok en liten kaffepause som ble avbrutt med det samme de andre båtene satte ut linene sine.
Ikke så aller verst
– Når settingen er begynt, må alle være med og få linebruket ut samtidig, ellers kan det bli rot og vase. Linene må ut og synke samtidig. Hvis vi skulle sette etter at de andre har satt, kunne strømmen ta vårt bruk og føre det over de andres. Det må selv en søring forstå, forklarer de.
«Solveig» lå midt i en linje på vel 24 båter som alle satte ut stamp etter stamp med 500 meter line i hver.
Da bruket var satt, kunne «Solveig» vende tilbake til land med dagens fangst som ikke ble så aller verst, journalistens tilstedeværelse til tross.
Og neste morgen bar det ut igjen. Denne gang uten journalist. Da ble det nok bedre.