STORGATA: Denne uken kom den siste tyske etterkommeren, Ernst Mack (63), til Tromsø. I bagasjen hadde han 300 brev som nevnte Georg og broren Johan Mack skrev etter at de flyttet nordover tidlig på 1830-tallet. Korrespondansen inneholder også andre dokumenter som brødrene la ved.
Siste gjenlevende
Ernst Mack, som ikke har noen etterkommere, arvet brevsamlingen av en gammel tante. Nå er han eneste gjenlevende i Tyskland og ønsket at etterkommerne i Ishavsbyen skulle få den unike brevvekslingen om dagliglivet i gamle Tromsø. Den blir tilgjengelig for alle – ettersom Statsarkivet skal ta hånd om samlingen.
Harald Bredrup – tipptippoldebarn av Georg Andreas Ludwig Mack – er administrerende direktør ved Macks Ølbryggeri. Han betegner seg selv som hobbyhistoriker og svært interessert i slektsforskning.
Unike brev
Bredrup karakteriserer brevene som unike. Ikke bare for Mack- og Bredrup-familiene, men også mange andre som drev handel med Georg og Johan Mack gjennom 40-50 år på 1800-tallet.
– Brevsamlingen fra Ernst Mack er skrevet på gammeltysk og i en skrift som er vanskelig å tyde. Dessuten er papiret så tynt, at teksten på baksiden skinner igjennom. Sånn sett er det et betydelig jobb å få dette oversatt, konstaterer Harald Bredrup.
Høstbrev
Han har forsøkt seg på ett brev fra høsten 1836. Da skriver hans tipptippoldefar at han snart skal gifte seg og om situasjon i bakeribedriften.
– Det er tydelig at min forfar ikke hadde mye til overs for arbeidsfolk i Tromsø. Hans karakteristikk er tydelig. Det gjorde at han fikk mye å gjøre uten hjelp fra andre.
Ifølge Bredrup ba tipptippoldefaren sin bror August om hjelp til å få tyske bakere til Tromsø – personer som kunne avlaste ham i arbeidet med å forsyne byen med det daglige brød.
Ikke godt nok
Det var storebror Johan som først ankom byen rundt 1830. Han etablerte straks sitt eget handelshus i det som i dag er lokalene til Perspektivet Museum. I tillegg eide han nabotomten mot sør – i dag Verdensteatret og tidligere Tromsø Bokhandel.
– I brevene kommer det også fram at Johan heller ikke hadde mye godt å si om bakervarene i byen. Derfor oppfordret han Georg, som på den tiden var i Bergen, til å komme nordover. Han tok oppfordringen og startet opp i et lite hus som lå på kinotomten.
Mye dramatikk
At Mack-brødrene slo seg ned i Tromsø, ble ikke bare en solskinnshistorie. Når det gjelder Johan, var han så vidt i gang med sin virksomhet før han traff Mathilde Wiwecke Pettersen. Året etter, i forbindelse med fødselen og bare 16 år gammel, døde hun og barnet i barselseng.
– Da Johan giftet seg på nytt og ventet sitt andre barn med Nanna Klerck skrev han i flere brev at han var engstelig og fryktet at han igjen skulle bli rammet av en tragedie. Han fortalte om sine innerste tanker i brevene til broren August, konstaterer Harald Bredrup.
LES OGSÅ: Dette er Mack-gründerne
Nevø som druknet
Familien i Tyskland sendte sine barn rundt i Europa i lære. En nevø av Mack-brødrene – han het også August – var blant dem som kom nordover. Etter bare ett år, havnet den unge mannen i et drama på en av kaiene. Et barn hadde falt i sjøen og var i ferd med å drukne. Da kastet August seg i vannet og fikk utført heltedåden. Men for ham selv gikk det ikke like bra. Han druknet.
Internasjonal handel
– Min forfar og Johan Mack var engasjerte handelsmenn. De kjøpte seg inn i ulike fartøy som eksempelvis fraktet sild, tran og hvalrosstenner ut i Europa. På retur tok de med andre varer som tromsøfolk kjøpte.
Harald Bredrup har videre brakt på det rene at Georg Mack – i tillegg til bakeriet – også hadde en sikorifabrikk i Grønnegata. Her ble det produsert kaffeerstatning av sikorirøtter – på det meste 8.000 pund i året.
Mack-sagaen
Ernst Mack går så langt som å kalle de 300 brevene for Mack-sagaen.
– Jeg hadde hørt om samlingen gjennom min gamle tante, men fikk ikke se brevene fysisk før hun overrakte dem. Etter noen år i mitt eie, føler jeg at brevene er kommet dit de hører hjemme. Etter det jeg har klart å tyde, er det masse byhistorie av det Johan og Georg skriver hjem om. Derfor håper jeg at brevene blir studert slik at innholdet kan videreformidles, sier 63-åringen som drakk sitt første Mack-øl i midnattssol natt til i går.
For all fremtid
Solbjørn Ellingsen Fossheim fra Statsarkivet sier at de allerede har over 50 hyllemeter med dokumenter fra Mack. De nevnte brevene betegner hun som en skatt.
– Vi håper å kunne gjenfortelle det meste og etter hvert også digitalisere brevene og innholdet. Det blir en stor oppgave, men den skal utføres, sier hun.
Vanvittig kilde
Sveinulf Hegstad fra Tromsø Museum går enda lengre når han omtaler brevsamlingen:
– Dette er utvilsomt en utrolig, historisk kilde for byen. Personlige brev er det beste materialet når historien skal gjenfortelles. Man kommer ikke nærmere personer. Når tanker, ord og gjerninger settes på papiret, gir det oss krystallklare bilder av fortiden. Det eneste som mangler, er svarene som August Mack sendte til sine brødre i nord. Det er et ukjent materiale – bortsett fra det Mack-guttene gjengir. I et av brevene blir det nevnt at familien hjemme i Tyskland var av den oppfatning at det gikk isbjørner rundt om i byens gater...
Nært forhold
Ifølge Hegstad gir brevene fra Tromsø også tydelige tegn på hjemlengsel.
– At snøen lå til langt ut på sommeren, at det var mulig å gå på skøyter på islagte vann i september og at ripsbærene aldri ble modne.
– De skriver også om julefeiringen og lar det skinne igjennom at et skrantende furutre ikke kunne erstatte grana hjemme i barndomshjemmet.
– Likevel ble Mack-brødrene her til de døde med tre års mellomrom mot slutten av 1870-årene, konstaterer han.