Selv om min egen hage ofte er en kilde til irritasjon, særlig når gresset må klippes (igjen!), er det ikke til å komme fra at i den korte hagesesongen er det trivelig med et spirende planteliv rundt seg. Gamle bilder fra Tromsø viser at dette er en oppfatning jeg ikke er alene om.

Folkelige hager

Hageselskaper ved lekre landsteder preger Tromsøs bildehistorie, men nå er det ikke nødvendigvis disse vi skal fokusere på nå. I dag skal vi snakke om vanlige folks hager, hvor de dyrket nyttevekster til matauk, men også prydplanter til mental forlystelse og avkobling.

Hagebruk er en temmelig ny oppfinnelse, og ifølge en registrering av folkelige hager foretatt av fylkeskonservatoren på 80-tallet, går ingen av hagene tilbake til 1700-tallet. De varierer i størrelse og beplantning, men langs leia er det ett trekk som går igjen; hagene og husets representative side vender mot sjøen, den tidligere hovedveien. Forfengelighet er et særdeles menneskelig trekk.

«Gulrøtter og timian»

– En liten stuehage var det utenfor hvert hjem. I denne hagen ble det dyrket gulrøtter og timian, det var de årvisse vekster i stuehagen. Av blomster var det taxsi, tyrihjelm og krusemynte. Ringblomster ble plantet, for de ga frø selv til neste års beplantning, skriver Kristine Lind Grøttland (1883–1973) om sin oppvekst i Gratangen.

I byen var det trangere om plassen, men som vi ser på hovedbildet var det gjerne plass til hager i folks bakgårder. Her ble det dyrket poteter (byens første potetåker kom i 1810), rabarbra, rips og urter, men avlingen fra byfolkets hager var ikke livsnødvendig. Det var et kjærkomment tilskudd.

Severin Øien

Etter hvert ble også behovet for dette tilskuddet erstattet av et estetisk behov. Duften av blomster og urter, blomstenes fargespill og følelsen av nærhet til naturen har nok gradvis blitt mer viktig for byfolk, selv om enkelte fremdeles dyrker nyttevekster i hagene sine.

Mannen på bildet er Severin T. Øien. Han var først bryggearbeider, men slo seg senere opp som kjøpmann og spesialiserte seg etter hvert på skotøy med forretning i Storgata 120 i Storgatebakken. Kvinnen er hans søster Bolette Øien som drev Hotel Garni mellom 1872 og 1878 og deretter Hotel Norden ved Kirkeparken.

Kilder: Hager mot Nord – nytte og nytelse gjennom tre århundrer (2015), Hallvard Birkeland, Eilertsen – «Billeder fra gamle Tromsø» (1972)