«Fartsdjevelen igjen», sto det i bildetittelen. Siden uhellet skjedde på en lørdags kveld, og det på tirsdagen ikke sto noe om alvorlige skader, eller det som verre er, formoder vi at alle kom fra det uten alvorlige mén. De åtte ungdommene må uansett ha følt seg rimelig tromlet etter rundkastene, for farten må ha vært stor siden de ikke klarte svingen nedenfor Hjorten. Det dype bekkefaret ser ut til å ha berget stakittgjerdet. Kåre Kristensen har tatt bildet.
Heftige tilstander
Et par år etter frigivelsen av bilsalget i landet, kan vi fastslå at det var heftige tilstander langs veiene. Noen dager senere ble 60-årige Arne Nordberg kjørt ned av en folkevogn, og pådro seg et alvorlig leggbrudd.
Grassatkjøring på motorsykkel i sentrumsgatene skjedde også samme helgen. Han var i tillegg beruset, og ble hanket inn av politiet.
En syklist ble påkjørt ved Nyløkken, men han kom syklende rett ut i veien, som syklister ennå gjør, og ble sendt i bakken.
Kjeftbruk
To lastebiler sneiet hverandre under passering i Alfheimveien. En av bilene sto stille, men den andre sjåføren hadde feilberegnet, og dro med seg både bord- og plankebiter fra lasteplanet i skrellen. Ifølge avisen hadde de først gitt hverandre en leksjon i skikkelig kjeftbruk, men ordnet etter hvert opp i minnelighet.
Det skulle liksom bare mangle. Lastebilsjåførene var gjerne erfarne karer, som i flere år hadde hatt tillatelse til å kjøre – til nyttebruk. Det var privatbilistene som gjerne var nye på veien.
Ny subkultur
Samtidig fikk byen føling med 50-tallets subkultur på veiene, nemlig raggare. Raggaran, som det kanskje het lokalt, var en fellesnevner for motorbåren ungdom, som brukte mye tid på å kjøre sakte rundt i faste gater, med en pølsekiosk i samme løypa. Da handlet det gjerne om en Chevrolet, Pontiac, Cadillac, Chrysler eller Dodge med mye hester under det svære panseret.
I midten av juli parkerte nemlig to finlendere en diger Chrysler Windsor utenfor Forum på Arbeideren, og spredte en smule uhygge. For tenk – raggare i Tromsø. De var ofte ikke mors beste barn når de ga Chrysleren frie tøyler.
Dagen etter var raggarturen til Tromsø over – smadret i en mur et par hundre meter sør for den nye Esso-stasjonen i Tromsdalen. Sistnevnte drevet av Roar Berger Pedersen, med eget verksted for Fiat i underetasjen.
At Chrysleren endte sine dager i dalen var angivelig Konstanse Snarbys skyld, ifølge sjåføren. Hun hadde brått sneiet over veien, og sjåføren måtte vrenge bilen over mot muren. God på bunnen, med andre ord. Like fullt ble gamle fru Snarby kjørt ned, og måtte sterkt fortumlet kjøres til sykehus.
I byen pustet flere lettet ut etter at raggaran ble satt på bakken, og måtte ta leilighetsskyss hjem til Helsingfors.
I forbindelse med ferieavvikling trykker vi den nærmeste tiden Bybilder fra vårt mangfoldige arkiv. Dagens artikkel sto første gang på trykk tirsdag 4. juli 2006.