VIKRAN: Mens noen mener at elbilsalget går nedover, ser tendensen ut til å være en økning i elbileiere på Vikran. Leder i Vikran utviklingslag, Hilde Ovesen, kan fortelle at det er mange som har kjøpt seg elbil nettopp her, og at det er en merkbar økning i eltrafikken. Tall fra Statens vegvesen viser 18 registrerte elkjøretøy på Vikrans postnummer, 9057, mot et snitt på cirka 12 kjøretøy fordelt på Tromsø kommunes 32 postnummer.

– Noen få år tilbake fantes det ingen elbiler her, men nå har jo nesten hver tredje mann en elbil, sier Ovesen.

Skjønner det

Ovesen mener at Ryaforbindelsens åpning i 2011 med tilhørende bomstasjon på Slåttnes på Kvaløya er hovedårsaken til at så mange har gått over til å bruke elbil.

– Gratis tunnel og gratis parkering har utvilsomt hatt mye å si.

Laglederen har ikke selv elbil, men skjønner at mange velger å kjøre grønt.

– Det er mange elkjøretøy i å se i området, ikke bare på Vikran, men på hele Malangenhalvøya. Jeg skjønner veldig godt at folk ønsker å spare penger på det, sier Ovesen.

Vil velge elbil uansett

Bjørg Berger er en av dem som eier elbil på Vikran. Det har hun gjort siden 2011, da hun ble den første elbileieren på Vikran med en Nissan Leaf. I dag eier hun en Tesla.

FØRST: Bjørg Berger er elbileier og har vært det siden 2011. Hun var den første som skaffet seg elbil på Vikran og forteller at hun vil fortsette med å være elbileier, selv om regjeringens incentiver skulle forsvinne.

– Det er kjempegode biler, så for meg er det forståelig at det er mange som skaffer seg elbil, sier Berger.

Også hun mener at bompengeordningen i Ryaforbindelsen er hovedårsaken til at så mange på Vikran har gått til innkjøp av elbil.

– Med elbil slipper man den høye bomavgiften i tunnelen, og dernest tror jeg ryktet sprer seg om at elbiler lønner seg i drift økonomisk og har god komfort. Miljøaspektet er også veldig viktig. Jeg kommer til å velge elbil også etter at incentivene opphører, sier Berger.

Store økonomiske forskjeller

Regnestykket kan bli som følger: En enkeltpassering koster 100 kroner. Med en autopass-avtale får man opptil 50 prosent rabatt, som betyr at man betaler 50 kroner per passering. Pendler man til byen fra Vikran daglig, tilsvarer det to passeringer, altså 100 kroner i bompenger per dag og 500 kroner på en arbeidsuke. Det gir 2.000 kroner i måneden.

Tur-retur fra Vikran til Tromsø er en strekning på syv mil, som med en drivstoffpris på 15 kroner per liter tilsvarer 73,5 kroner i drivstoffutgifter for en bil med et snitt på 0,7 liter per mil ifølge drivstoffkalkulatoren til kalkuler.com. Det blir 1470 kroner per måned. Disse to utgjør sammen en årlig utgift på over 40.000 kroner.

– Til sammenligning bruker man en drøy krone per mil med en nett, liten elbil. Når man slipper både bomavgift og drivstoffutgifter blir det store beløper og store forskjeller, sier Berger.

HAR BLITT FLERE: Det var noen elbilsjåfører på Vikran også i 2014, men i dag er det blitt mange flere. Fra venstre: Terje Wikran, Frode Nilsen, Bjørg Berger, Leidulf Eike og Ragnar Wartiainen.

Benytter muligheten

Berger har registrert at det er en pågående diskusjon om saken om finansiering av Ryaforbindelsen, men har aldri hatt noen negative opplevelser som konsekvens av at hun eier elbil.

– Vi forholder oss til regjeringens incentiver om å kjøre grønt. Det er jo ikke et vedtak som vil vare evig, det vil nok komme opp til diskusjon igjen etter hvert, men til det blir fjernet er det en mulighet vi benytter oss av.

– De som tar kontakt, gjør det av nysgjerrighet og fordi de er interessert i å få vite mer, legger hun til.

Urettferdig snylting

Etter det iTromsø erfarer, er det noen elbileiere som ikke alltid har hatt like positive opplevelser med å være elbileier. Det bekrefter Cato Hansen i Troms og Finnmark Elbilforening.

INCENTIVENE FUNGERER: Cato Hansen i Troms og Finnmark Elbilforening synes det er positivt at regjeringens incentiver virker og mener det er viktig at man hjelper industrien med å komme skikkelig i gang.

– Det er helt klart noe vi kjenner til, at det er en form for begynnende konflikt mellom de som absolutt ikke vil ha elbil og som må betale og elbileiere. Det ser vi både i sosiale media og i andre diskusjonsforum, sier Hansen.

Han tror store deler av årsaken er mangel på kunnskap.

– Jeg har ikke personlig blitt anklaget for å snylte, men har vært i en del diskusjoner. Man kan jo også tro at det ligger noe misunnelse i det fordi det rett og slett ikke er alle som har råd eller mulighet til å skaffe seg en elbil siden det er såpass nytt og man ikke finner noe særlig av brukte elbiler enda, sier Hansen.

Det er imidlertid noe han mener vil endre seg.

– Man kan ikke skylde på elbileiere for at de benytter seg av en mulighet de har fordi noen mener det er urettferdig at de må betale. Men utviklingen går bare en vei, og jo flere som kjøper elbil, desto fortere går det og desto større blir tilbudet man har.

Ifølge Hansen er politikken til elbilforeningen at det skal lønne seg å kjøre elbil, og han synes det er positivt at det nå viser seg at regjeringens incentiver fungerer.

– Jeg er enig i at Ryaforbindelsen skal bomfinansieres, og på sikt kan ikke «alt» være gratis for elbiler. Hvis alle kjører elbil, kan ikke alle kjøre gratis. Poenget er likevel at det skal lønne seg å være miljøvennlig, det skal koste mer å kjøre bensinbiler. Slik må det være sånn at man hjelper i gang en miljøvennlig teknologisk industri. Det er viktig, for jeg er overbevist om at elektrisk er det som er fremtiden, sier Hansen.