KYSTENS HUS: – Jeg har faktisk laget en lang liste med ideer som jeg allerede har gitt til politikerne, sier prosjektlederen for Tromsømarkaprosjektet da iTromsø møter han på kaia i sentrum denne solfylte ettermiddagen.

Familien på fem kom tilbake til Tromsø for to uker siden, etter å ha bodd ett år i Heidelberg i Tyskland.

Unikt samhold

Henriette Robertsen, kollega: – Henrik er en virvelvind av en fyr. Han er en veldig positiv og energisk kollega, som vi alle vet at får ting gjort. Der vi andre ser utfordringer, tenker han alltid at det kan ordnes. Jeg kjenner ingen som han!

– Jeg var tilbake på jobb på mandag denne uken, og vet du hva? Det var nesten som om jeg hadde dratt fra jobb fredag ettermiddag og sjekket inn igjen mandag morgen. De samme pappkassene står fremdeles i korridorene og det er omtrent de samme folkene som er der, sier han entusiastisk.

– Hvordan har du hatt det i Tyskland det siste året?

– Det har vært et fantastisk år. Jeg var livredd før jeg dro fordi jeg er så glad i alle årstidene i Tromsø og det å gå på ski, og tenkte at det kan jeg ikke leve uten. Men vi har opplevd så mye dette året som vi aldri hadde fått gjøre ellers. Det å dra bort et år som en familie – med kone, alle barna og hund – har gitt oss et samhold som er helt unikt, sier Romsaas.

Fugleperspektiv

Ingvild Ulrikke Jakobsen, kone:– Henrik har utrolig mange ideer, og er veldig impulsiv. Med en gang han får en idé, må han få det gjort. Samtidig har han veldig stor gjennomføringskraft. Han er også veldig sporty og familiekjær.

Mens kona Ingvild Ulrikke Jakobsen, som er førsteamanuensis i jus ved UiT, har forsket på internasjonal hav- og miljørett samt skrevet bok under oppholdet i Tyskland, har Romsaas brukt tid på barn og hund. Han har i tillegg hatt hjemmekontor hvor han har fulgt arbeidet med blant annet Nye Charlottenlund i Tromsø.

– Har det å få litt avstand til Tromsø hjulpet deg til å se hva som kan gjøres bedre her?

– Ja, det er veldig fint å få det fugleperspektivet på ting. Da får jeg alltid så mange gode ideer og jeg ble så inspirert av det jeg så der nede. I Heidelberg har de områder med fantastiske turveisystemer, god skilting og de har avsatt enorme arealer langs elvebredden til grøntområder og parker. Vi har ikke så mange parker i Tromsø, men potensialet vårt til mer park og grønne opplevelser er absolutt til stede, sier han og fortsetter:

– Jeg ser på Mandelasletta som et område med stort potensial, vi har Kroken som har behov for en park og vi har Hamna-fjæra som kanskje er et av de mest spennende områdene vi har på Tromsøya med tanke på en mulig fjæresti lik den vi har rundt Sydspissen. På min ønskeliste ligger den høyt oppe. På Kvaløya er det potensial for å få til en park og naturområde med fjæresti langs hele Kvaløysletta. Det unner jeg beboerne der, og det finnes vilje blant grunneiere som egentlig bare sitter der og venter på at kommunen skal ta initiativet, sier Romsaas.

Vil ha mer sykkel

Laila Falck, kollega:– Han er en veldig positiv og energisk person som liker å få gjennomført planer. Henrik er perfekt for den jobben han gjør. Han kommer med mange ideer og forslag, og har en interesse for områdene han vil utvikle. Det er fint å ha han tilbake!

– Tyskland er også et veldig hundevennlig land. Det er en erfaring jeg tar med meg til Tromsø og nå har jeg intensivert arbeidet med å finne flere friområder for hund i byen.

– Hva er det viktigste du tar med deg fra oppholdet i Tyskland?

– Det er tilretteleggingen for sykling, som er helt førsteklasses der. Det er første gang jeg har følt meg usikker i Tromsø by, etter å ha syklet her i 22 år både sommer og vinter, og det er fordi jeg ikke helt skjønner hvordan jeg skal legge meg i trafikken. Det å ha dedikerte sykkelfelt er viktig og jeg ser potensialet i Tromsø. Jeg vet at fremtiden er grønn, samtidig som det skal være plass til bilene. Vi må gjøre konkurransefortrinnet for sykkel større enn det er for bilen. Hvis vi er flinke å tilrettelegge så kan vi påvirke folks adferd. I tillegg til sykkelveier, parker og bedre friluftsområder for hund er det også viktig å få bedre og flere idrettsanlegg, sier han og legger til:

– Vi hadde 53 tennisbaner, to 50-metersbassenger, stupeanlegg, flere store idrettshaller, fire friidrettsbaner innenfor tre kilometers omkrets der vi bodde i Heidelberg.

– Hva blir det viktigste du skal i gang med nå?

– Jeg skal jobbe med forvaltningsplanen for Tromsømarka og arbeidet med hva Tromsømarka i dag skal omfatte, og hvor grensene for marka skal gå. Samt hva ambisjonene for marka er og hva som er forenelig bruk av den, sett i sammenheng med de økonomiske budsjettene. Vi må ha et verktøy som sier noe om hva som er ønsket og uønsket tilrettelegging av marka – som gir rammer, men som ikke er for statisk, sier prosjektlederen.