– Andre versjon av Rakettnatt er i gang – to år etter at prosjektet Polaria Music Fest måtte ut av Mack-hallen og inn på Stortorget. Siden den gang har festivalen skiftet navn. Hvordan fikk dere dette til å bli en av byens største kulturarrangementer?

– Det er Erlend (Mogård-Larsen journ.anm.) gjennomføringsevne som er skyld i det. Hadde ikke Polaria Music Festival blitt arrangert, og energien blitt brakt videre til året etter, tror jeg ikke vi hadde hatt den Rakettnatten vi har i dag.

– Dere har også møtt veldig mye velvilje, blant annet fra kommunen, hvordan har du opplevd det i forhold til dine andre prosjekter?

Slik er dagens Rakettnatt: Kæm spelle no? E’ det ho Agy, ho Dagny, ho Aryeller ho Maggy?

– En av grunnideene var å inkludere byen. Det er en fest for hele byen, og det gir naturlig nok en helt annen reaksjon tilbake. Strekker du ut en hånd får du som regel positivitet tilbake. Det er mye vi kan bli bedre på der, men vi er en liten organisasjon som jobber intenst over en liten periode, men vi prøver å snakke med alle og jeg tror det at vi gjør det i sentrum skaper positivitet.

– I år har dere utvidet festivalområde lenger nord i Storgata og alt ser generelt mye større ut. Hvor mye mer kan man utvide området?

– Det er ikke så mye å gjøre med torget, men vi ser på å bruke flere deler av byen og ha mer innhold der.

– Hva med å flytte scenen ned på Havnegata? Eller utvide oppover til Rådstua?

– Vi er midt i sentrum og må ta hensyn til rutetrafikken. Sentrum er et trafikknutepunkt, og det samarbeider vi med kommunen om hele tiden. Det er ikke sånn at vi er her bare under festivaldagene. Vi har en opp- og nedrigg som tar lang tid. Det er heller ikke viktigst for meg å bli størst mulig. Vi ser selvfølgelig på mulighetene fremover, men vi er fornøyd der vi er nå.

– Nå har man opprettholdt kvaliteten på bookingene og ikke minst bygget videre på profilen til festivalen. Hvordan er det å få bekreftelsen på at festivalen selger ut tidligere enn i fjor?

– Det er helt fantastisk. Vi har jobbet hardt og har hatt en hard strategi fra i fjor høst for å lykkes med dette. Vi har et ungt og hipt konsept for å nå folk presist med hvilke navn vi bruker. Det viktigste punktet er at folk hadde det bra på festival i fjor.

Les også: Slik er livet backstage på Rakettnatt

– Hadde det vært utslagsgivende om det hadde regnet sidelengs under festivalen i fjor?

– Det hadde det, men vi er i en periode av året der det veksler mellom litt regn og litt sol. Vi har valgt en periode i året hvor det statistisk ikke er så mye drittvær. Det er klart at det har litt å si for et utearrangement, men jeg tror konseptet gjør at folk kommer uansett.

– Buktafestivalen lyktes også med å selge ut, for første gang på åtte år. Hva sier det om konsertkulturen i Tromsø?

– Interessen er mye større for tiden og folk har blitt flinkere til å bruke kulturtilbudet og kjøpe tidligere. Studentkullet som er nå tror jeg drar mye og har bidratt til at kulturen er blitt bedre. Når Driv, The Edge og Bukta viser kvalitet i bookingene og på billettsalg går det bra for oss også.

– Dere har gode bookinger i år. I Buktafestivalen sier de alltid at det finnes begrensninger for hva som er realistisk. De kommer for eksempel ikke til å få Metallica. Har dere også begrensninger, og hvor går eventuelt den grensa?

– Det er ikke realistisk med 20.000-publikumsartister for en liten festival som oss som drar 5-6.000 personer. Jeg har mye større tro på et helhetlig program og det er veldig vanskelig å få en stor artist som har lyst å gjøre et show på en liten festival. Det er som å vinne i lotto. Det kan vi gjøre, men det er vanskelig. Vi drømmer, og jeg skriver alltid opp Radiohead, Robyn og mine favoritter som jeg håper å kunne se. I fjor følte jeg Mø definerte programmet med et kjempebra show og traff veldig på profilen vår.

Les også: Derfor lykkes Dagny

– Röyksopp hadde vel ikke spilt her i fjor om de ikke hadde spilt på hjemmebane. Hvordan er det å skulle følge opp en så stor booking og program fra i fjor?

– Röyksopp var stjernene og dro det hele i land i fjor. Jeg føler det som et privilegium å kunne jobbe med å følge det opp og ha mulighet til å tørre å budsjettere med et høyere tall enn når du har hatt et dårlig år. Det er morsomt å booke og lage innhold til folk. Det er det vi drømmer om.

– Heldigvis ser det ut som publikum liker begge de store musikkfestivalene i byen, men festivaler legges ned hele tiden rundt om i landet. Hvordan skal man unngå akkurat det?

– Vi må fortsette å jobbe med konseptet og identiteten vår. En ting er headlinere, men så lenge publikum vet at produktet er bra vil det alltid være mange up and coming-artister som vi kan bruke. Speiding etter dem og profilbygging er det viktige for oss. Det er det som skal til for at folk kommer tilbake, og akkurat det tror jeg alltid har vært viktig. Før var det CD-salg og promo. Nå lever artister av konsertene og det er der pengene ligger. Oppgaven vår er å få dem til Tromsø.