I Perspektivet Museums digitale fotosamling finner vi en stor avdeling tilegnet stiftamtmannens bilder, og de holder jevnt over en særdeles høy kvalitet.
Ingen paparazzi
En av grunnene til at man fester seg ved bildene hans, er den nærheten Strøm har til sine motiver. Holmboe som letter på hatten, slik man nå engang gjorde, virker som om han gjerne kunne tenkt seg en prat med fotografen. Smilet på mannen til høyre i det nederste bildet tilsier at det ikke er en paparazzi som står foran ham. Strøm-samlingen kan godt fungere som en katalog over Tromsøs borgerskap, hvis vi bare hadde visst hvem som er avbildet.
Holmboe er i det minste en kjent skikkelse og var en av byens mest fremgangsrike handelsmenn. Nå hadde han vel sitt å slektes på som sønn av Conrad Holmboe, men sønnen var tydeligvis ikke fornøyd med å stå i sin fars skygge.
Revitalisering
Etter endt utdanning i Norge, Skottland og USA kom han tilbake til Tromsø og startet sitt eget firma i 1886.
– Johan Rye Holmboes styrke som forretningsmann skal ha vært hans evne til å se nye muligheter, både til å skape ny virksomhet i og omkring Tromsø, men også ved å revitalisere og modernisere eldre bedrifter, skriver Chris Nyborg ved Lokalhistoriewiki.no.
Han viser til Rye Holmboes oppkjøp av dampskipet «Helga» som ble bygd om til et trandamperi og etableringen av Tromsø Tøndefabrikk (1988) og Tromsø Sildemel- og Tranfabrik (1908) som eksempler.
Stiftamtmann Strøm
Boye Christian Riis Strøm (1847–1930) kom til Tromsø som stiftamtmann i 1889. Hans virke i byen ble ganske sikkert preget av at sønnen Erling døde i en drukningsulykke på Prestvannet allerede den første måneden. Byens innbyggere sluttet seg da rundt Strøm og hans familie og bidro nok sterkt til både hans omdømme blant folk flest og Strøms forkjærlighet for byen. Selv ble han så fortapt i byen og dens befolkning at det aldri var snakk om å flytte sørover da han ble pensjonist i 1915.
Kilder: Lokalhistoriewiki.no, Ytreberg, Perspektivet
Se mer: Boye Strøms fotosamling.