I 1869 kom den første entråds telegraflinje fra Kjeøy til Tromsø og den første telegrafstasjonen ble åpnet i forstmester Normans gård i Grønnegata, med ett morseapparat, en telegrafbestyrer, to telegrafbetjenter og et telegrafbud.
Les også: Linjemontør Isaksen ga lys til enhver bygd
Privat telefonanlegg
I 1886 ble det satt i drift et privat telefonanlegg med 40 abonnenter. Da var telegrafstasjonen flyttet til andre etasje av Kolsumgården i Storgata 96. Staten ved Telegrafvesenet åpnet stasjon for rikstelefoni her i 1899.
Samtidig kjøpte de det private telefonanlegget som nå hadde vokst til 90 abonnenter for 2500 kroner (171.000 i dag). Fra da av ble det en rask telefonutbygging i distriktet
(Saken fortsetter under bildet)
Flere abonnenter
Laksvatn fikk rikstelefon i 1900, Lyngseidet, Meistervik og Mjelde i 1901, Sommarøy og Brensholmen i 1902.
I 1915 flyttet Telegrafvesenet inn i den nye Post- og telegrafbygningen i Sjøgata 1. Da hadde de 419 abonnenter.
Les bybildet: Jordmora tok imot nyfødte med brukket arm (iTromsø Pluss)
Radiotelefoni
I 1932 begynte Telegrafverket å montere opp radiotelefonistasjoner ute i øydistriktene der var vanskelig med fasttelefoni. Rekvik rikstelefonstasjon åpnet i 1929 og i 1932 ble det tilkoblet to radiotelefoniabonnenter: Røssholmen og Bjørnøya.
Gåsvær fikk rikstelefonstasjon i 1927. I 1932 ble det tilkoblet tre radiotelefoniabonnenter: Lyngøy, Risøy og Mjølvik.
Torsvåg fikk rikstelefonstasjon i 1910 og i 1938 ble Måsvær, Holmesletta og Nordskaret koblet til som radiotelefoniabonnenter.
I 1942 stengte tyskerne alle radiostasjoner og tok ned alt av utstyr.
I morgen ser vi på tiden etter 1945.