I 1869 kom den første entråds telegraflinje fra Kjeøy til Tromsø og den første telegrafstasjonen ble åpnet i forstmester Normans gård i Grønnegata, med ett morseapparat, en telegrafbestyrer, to telegrafbetjenter og et telegrafbud.

Les også: Linjemontør Isaksen ga lys til enhver bygd

Privat telefonanlegg

I 1886 ble det satt i drift et privat telefonanlegg med 40 abonnenter. Da var telegrafstasjonen flyttet til andre etasje av Kolsumgården i Storgata 96. Staten ved Telegrafvesenet åpnet stasjon for rikstelefoni her i 1899.

Samtidig kjøpte de det private telefonanlegget som nå hadde vokst til 90 abonnenter for 2500 kroner (171.000 i dag). Fra da av ble det en rask telefonutbygging i distriktet

(Saken fortsetter under bildet)

TELEGRAFEN: Gården med åpne vinduer i bakgrunnen er Rådhusgata 3. Her holdt «Telegraf-Expedtiotionen» til mellom 1864 og 1873. I dag er både den og hele kvartalet der den står erstattet med Nordlysbygget. Bildet er gjengitt med Perspektivet Museums tillatelse. Foto: Magnus Schrøder

Flere abonnenter

Laksvatn fikk rikstelefon i 1900, Lyngseidet, Meistervik og Mjelde i 1901, Sommarøy og Brensholmen i 1902.

I 1915 flyttet Telegrafvesenet inn i den nye Post- og telegrafbygningen i Sjøgata 1. Da hadde de 419 abonnenter.

Les bybildet: Jordmora tok imot nyfødte med brukket arm (iTromsø Pluss)

Radiotelefoni

I 1932 begynte Telegrafverket å montere opp radiotelefonistasjoner ute i øydistriktene der var vanskelig med fasttelefoni. Rekvik rikstelefonstasjon åpnet i 1929 og i 1932 ble det tilkoblet to radiotelefoniabonnenter: Røssholmen og Bjørnøya.

Gåsvær fikk rikstelefonstasjon i 1927. I 1932 ble det tilkoblet tre radiotelefoniabonnenter: Lyngøy, Risøy og Mjølvik.

Torsvåg fikk rikstelefonstasjon i 1910 og i 1938 ble Måsvær, Holmesletta og Nordskaret koblet til som radiotelefoniabonnenter.

I 1942 stengte tyskerne alle radiostasjoner og tok ned alt av utstyr.

I morgen ser vi på tiden etter 1945.