– Æ e skikkelig stiv i låran etter en tur tel Fjellheisen i forgårs, sier Hassan med nordnorsk aksent og peker på det ene låret sitt idet vi setter oss ned ved et bord på Tromsø bibliotek.

At han har bodd i Norge i bare ti måneder er nærmest umulig å gjette når du hører 20-åringen snakke på tromsødialekt.

Etter at Abdalajjar kom til Norge i desember i fjor har han lært seg norsk på eget initiativ.

– Det er kjedelig å bo på asylmottak, derfor står opp tidlig hver morgen for å komme hit. Biblioteket er kontoret mitt, sier han og ler mens han slår ut med armene og ser rundt seg i lokalet.

Aldri vært på kurs

LÆRTE SEG NORSK PÅ EGEN HÅND: Hassan Abdalajjar (20) har lært seg språket gjennom å lese norske bøker, eventyr, lytte på radio og snakke med venner. Nå driver han norskopplæring av andre syrere for at de også skal forstå norsk grammatikk og lettere bli integrert.

Han forteller at han ofte sitter seks timer daglig på biblioteket for å lese norske bøker.

– Jeg lærer mye av bøkene, men enda mer av å snakke med folk. Jeg har fått mange venner her som jeg lærer masse av.

– Jeg har aldri vært på kurs. Jeg ble invitert med en gang, men da ble nivået for lavt for meg. Da hadde jeg allerede lært en del og var forbi stadiet hvor man lærer seg «god dag» og «jeg heter», forteller han.

Dermed fortsatte Abdalajjar å lese bøker og prøve å forstå språket på egen hånd. Han legger ikke skjul på at det har vært en utfordring.

Bruker radio

– Uttalen er veldig vanskelig. Men jeg hørte mye radio. Jeg trengte ikke forstå hva de sa, men det nyttet å høre på uttalen. Jeg har også lest en del eventyr på norsk. Det er en fin måte å bli kjent med kulturen på. Både «Den syvende far i huset» og «Pannekaken» er fine eventyr, sier han.

Den nordnorske dialekten var heller ingen enkel nøtt å knekke for asylsøkeren.

– Det er så mange dialekter i Norge, og jeg syntes nordnorsk var kjempevanskelig i starten. Jeg skjønte ingenting, men etter hvert som jeg snakket med folk så kom det automatisk, sier 20-åringen som nå har tatt til seg dialekten.

Snublet over hverandre

TILBRINGER DAGENE MELLOM BOKHYLLENE: Den syriske flyktningen kom til Norge i desember i fjor. Etter en uke i Oslo og to måneder på asylmottak i Bardufoss havnet han i Tromsø. Her har biblioteket i Grønnegata vært hans tilholdssted.

Et av de første typisk norske uttrykkene han lærte seg var «det er ikke bare bare».

– Det lærte jeg av Svein Ludvigsen. Han sa til meg at «det er ikke bare bare å være gammel», sier Abdalajjar og ler.

Ludvigsen, tidligere fylkesmann i Troms, forteller at han – bokstavelig talt – snublet over 20-åringen en dag han var på biblioteket.

– Jeg drev med slektsforskning og var på vei for å hente en bok da jeg snublet i føttene hans. Det var slik det begynte og etter det har jeg forsøkt å hjelpe han. Stort sett møtes vi ukentlig på biblioteket, sier Ludvigsen.

Vil lære samisk

Den tidligere høyrepolitikeren er imponert over Abdalajjars vilje til å lære det norske språket.

– Han er fantastisk, og kan mye mer grammatikk enn jeg noen gang har kunnet. Han er nok et lite språkgeni, og kunne ha begynt å studere på universitetet etter mitt skjønn. Han er utrolig ivrig og bor omtrent på biblioteket, forteller han.

Ludvigsen vil imidlertid ikke ta noe av æren for at 20-åringen har lært seg norsk.

– Han er et eksempel på ungdom som kommer til Norge med mye bagasje, men som er opptatt av å komme i arbeid og bidra i samfunnet. Noen tegner et bilde av at det er lykkejegere som kommer til Norge, men Hassan er utrolig engasjert og intelligent, understreker han, og legger til:

– Her om dagen fortalte han meg at han vurderte å begynne og lære seg samisk. Han har allerede vært på museet og lært noen samiske ord, og jeg blir ikke forbauset hvis han lærer seg det språket også, sier den tidligere fylkesmannen.

Driver norskopplæring

Sammen med seks andre syriske venner har Abdalajjar startet en Facebook-side kalt «Learn Norwegian» for å hjelpe andre syrere over hele Norge å lære seg norsk.

– Vi starter med alfabetet og så går vi videre til grammatikk og hvordan de kan lage setninger på norsk, forteller han.

Gruppen har snart 7.000 medlemmer, hvor Abdalajjar legger ut forklaringer på ord, uttrykk og setninger på norsk, og hvor medlemmene kan stille spørsmål til han og de andre som står bak gruppen.

– Jeg legger blant annet ut videoer om hvordan de kan bygge opp setninger. Det er fint å kunne hjelpe andre å lære, og så er det artig å ha noe å gjøre. Jeg bruker en time på det hver dag. Jeg liker å holde meg opptatt – det er så kjedelig å være hjemme og sove bort dagene, sier han.

Drømmer om å bli lege

Abdalajjar forteller videre at han synes livet på asylmottak er kjedelig, og at mange av de han kjenner tenker at de ikke trenger å lære seg norsk i tilfelle de ikke får positivt svar på søknaden sin.

– Jeg gjør det for min egen del. Hvis det viser seg at jeg ikke får oppholdstillatelse så har jeg i hvert fall fått meg mange nye venner her, noe som er viktig for meg. Og hvis jeg får bli så er det mye lettere å leve her hvis jeg kan språket.

– Jeg vet ikke hvor lenge krigen i Syria vil vare, så jeg begynte å lære meg norsk for ti måneder siden da jeg kom hit, slik at jeg kunne få meg venner og på sikt begynne å studere.

Drømmen er å gå medisinstudiet, forteller han.

Hjemlengsel

20-åringen kommer fra Aleppo i Syria. Han flyktet fra landet i 2013 og kom til Norge alene. Resten av familien bor fremdeles i hjemlandet.

– Jeg studerte på videregående skole der, og skulle begynne på legestudiet, men så kom krigen og det ble vanskelig å bo der. Jeg fikk valget mellom å bli militær og drepe andre eller å bli drept selv. Det er slik situasjonen er i Syria nå, forteller han.

17 år gammel flyktet Hassan fra Syria og til Tyrkia. Etter et halvt år begynte han å jobbe som tolk fordi han lærte seg tyrkisk.

– Jeg liker språk. Det er gøy og gir meg motivasjon til å lære. Det gjør at man kan forstå andre kulturer bedre.

Å studere nye språk hjelper også å få tankene vekk fra hjemlengselen og savnet etter familien.

– Jeg savner dem hver dag. Det er tungt å tenke på at de er der og at jeg ikke kan gjøre noe for dem. Jeg ber om at det ikke skjer noe med dem. Når jeg er hjemme alene tenker jeg mye på familien min, men når jeg er på biblioteket og med venner er det enklere å få oppmerksomheten over på andre ting. Når jeg sitter her prøver jeg å stenge alt annet ute og konsentrere meg om det jeg skal lære meg, sier Abdalajjar åpenhjertig.