– I huset henger det figurer overalt. Mest dukker, med malte klær av trolldeig, skriver Bladet Tromsø i en lørdagsreportasje fra 1. august 1987. Historisk trolldeig

I reportasjen forteller Bjørg Lein Størmer om sitt forhold til det merkverdige materialet trolldeigen er. Og da gikk hun historisk til verks – helt tilbake til det gamle Egypt.

Les bybildet: Vakre bilder – ukjente fjes (iTromsø Pluss)

– Romerne drev også med det. Senere har det blitt utbredt i Tyskland, Østerrike og Sveits. Der nede brukes den mer korrekte betegnelsen «salzteig», eller saltdeig, sier Lein Størmer.

Hvorfor det da heter trolldeig på norsk hadde hun ingen forklaring på.

Men anvendeligheten hadde hun masse å si om.

Les bybildet: Moderne i nesten 200 år (iTromsø Pluss)

Naiv kunst

– Anatomien er viktig. Jeg bygger figurene opp lag for lag. Det går ikke an å bare lage dukker som sitter rett opp og ned. Deigen er veldig smidig og det er lett å få til barn som leker eller går. Egentlig er det en veldig naiv kunst, den blir aldri perfekt. Men det skal være litt naivt og litt klumpete, da blir det mye mer liv, også er det stas med ungene. De kan være med å lage figurer. Jeg føler jeg har en misjon, når ungene blir opptatt av det. Billig blir det også. I stedet for å kjøpe figurer i butikken kan de lages i trolldeig. Alt ungene har på veggen er laget av trolldeig.

Som man forstår, så var dette noe Lein Størmer brente for. I den grad, faktisk, at hun skrev tre bøker om trolldeig og har spredt sitt trolldeigevangelium til hele landet.

Les bybildet: Hvem i all verden er dette? (iTromsø Pluss)

Juledekorasjoner

Når vi snakker med henne i 2016 er imidlertid trolldeigeventyret over.

– Det ble litt vel mye, men det var ei fantastisk fin tid, sier hun til iTromsø.

Ifølge Lein Størmer var det en juleutstilling ved SAS' lounge ved flyplassen i Newark, som ble opptakten til slutten.

– Det ble så mye arbeid at jeg møtte veggen, men utstillingen ble trukket fram til juledekorasjon i mange år etterpå. Det var veldig trivelig.

Og den dag i dag ser hun fremdeles at hennes egne trolldeigkreasjoner trekkes fram rundt omkring i byen, særlig rundt juletider.

Så hvorfor kalles det «trolldeig»? Vår journalist i 1987 har et forsøk på å besvare spørsmålet:

– Hva annet enn ren trolldom kan få mel, salt og vann til å ta seg pent ut på veggen?

Les bybildet: 82-åring glemte fjellskoene på tur opp Tromsdalstinden (iTromsø Pluss)

Slik lager du trolldeig

Man «tager» to deler mel, en del salt og en del vann. Deigen blandes gjerne med håndmikser. Det er viktig at konsistensen blir akkurat riktig.

Den ferdige deigen legges i plast og oppbevares i kjøleskapet.

Forming av deigen krever heller ikke mye. En steikespade, en kniv og en strikkepinne er stort sett det som trengs. Dessuten bruker Bjørg hvitløkspressen til å lage hår på dukkene.

Deigen steikes i oven ved hundre grader i minimum ett døgn. Deretter kan figurene males. Bjørg bruker vanlige vannfarger. Etterpå lakkes figurene på begge sider med båtlakk.

– Trolldeig er akkurat som å arbeide med keramikk. Det er avslappende å holde på med og kjempefint for ungene, sier hun.

Billig er det også. De største utgiftene ved hobbyen er pensler av mår-hår og båtlakk.