De aller fleste skadene meldes i Psykisk helse- og rusklinikken og i Barne- og ungdomsklinikken. Mange av skadene dreier seg om vold og trusler, eksempelvis utagerende adferd som slag og spark.

Tallet på 531 personalskader for UNN-ansatte i 2015 er en liten nedgang fra året før. I 2014 lå antallet på 557. Det skriver Pingvinavisa, som omtalte tallene først.

LES OGSÅ: Da Maximillian fant en livløs kvinne i skogen, visste han hva som måtte gjøres (for abonnenter)

Utsatte helseyrker

En Stami-rapport (Statens arbeidsmiljøinstitutt) viser at 203.000 yrkesaktive, 7,5 prosent av arbeidsstokken i Norge, oppgir at de det siste året har vært utsatt for vold eller trusler om vold.

Ifølge rapporten kan volden dreie seg om slag, spark, dytting, lugging eller andre fysiske angrep eller trusler om slike handlinger. Forekomsten av vold og trusler om vold er særlig høy blant vernepleiere, sosionomer, sykepleiere, helse- og omsorgsarbeidere.

Mer utsatt enn politiet

Ifølge Pingvinavisa lever ansatte i helse- og omsorgssektoren i en mer risikofylt arbeidshverdag enn politi, yrkesmilitære og vektere.

– Når det gjelder yrkesgruppene vernepleiere, sosionomer, barnevernspedagoger og sykepleiere meldte mellom 20 og 30 prosent av dem fra om trusler eller vold på arbeidsplassen i løpet av forrige måned. Det er oftere enn for eksempel ansatte i politiet rapporterer om tilsvarende hendelser, skriver avisa.

Sinne og frustrasjon

Ole Greger Lillevik, førstelektor ved UiT campus Narvik og spesialkonsulent i RVTS Nord (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging), er ikke overrasket over at helseyrkene ligger i voldstoppen.

IKKE OVERRASKET: Ole Greger Lillevik, førstelektor ved UiT campus Narvik og spesialkonsulent i RVTS Nord (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging), er ikke overrasket over at helseyrker er i voldstoppen.

– I helse- og omsorgssektoren møter man ofte mennesker i en livssituasjon som er preget av mye avmakt. Avmakt kan slå flere veier, men tas gjerne ut i frustrasjon, sinne og aggresjon. Da kan konfliktsituasjoner lett oppstå, sier han til iTromsø.

Fokus på forebygging

Lillevik mener at helsearbeidere kan gjøre mye forebygging selv.

– Det er selvfølgelig alltid voldsutøverens ansvar at det skjer vold, men i møte med mennesker i konfliktsituasjoner kan man som hjelper utgjøre en stor forskjell. Eksempelvis kan egen forståelse av aggresjon være viktig. Hvis man tenker at aggresjon er ondskap, blir personen du møter ond. Hvis man tenker at aggresjon kommer av avmakt og fortvilelse, tenker man annerledes – nemlig at personen er fortvilt. En slik bevisstgjøring og anerkjennelse kan ha mye å si for situasjonshåndteringen, mener han.

Alvorlige konsekvenser

Lillevik er tydelig på at vold og trusler kan ha alvorlige konsekvenser for den som blir utsatt for det.

– Det slår ut i et spekter som strekker seg helt fra en følelse av ubehag til at man blir så skadd eller redd at man ikke får til å jobbe. Det finnes også eksempler i Norge hvor helse- og sosialarbeidere har blitt drept på jobb, sier Lillevik, som nylig holdt foredrag for UNN-ansatte om forebygging av vold og trusler.

– Man kan gjøre mye ved å holde fokus på personlig kompetanse, i likhet med tiltak om sikkerhetsstrukturer, legger han til.

I et styremøte i UNN i mars ble det klart at det er gjennomført risikovurdering av trusler og vold i Psykisk helse- og rusklinikken og i Barne- og ungdomsklinikken og at det arbeides med målrettede forebyggende tiltak. Sykehuset skriver at vold og trusler forekommer i alle deres klinikker, men at de ikke ser noen «urovekkende utvikling».

Kvinner mest utsatt

Stami-rapporten viser at kvinner er mer utsatt for vold og trusler på jobb enn menn. Kjønnsforskjeller i ulike yrker viser imidlertid at det er en større andel menn enn kvinner blant vernepleiere, sosionomer og sykepleiere som utsettes for vold og trusler om vold.

– Det kan antakelig forklares med at menn i disse yrkesgruppene fortrinnsvis arbeider innenfor psykiatri eller i barnevernsinstitusjoner hvor vold og trusler om vold er mer utbredt, skriver STAMI.

Tall for perioden 1989–2013 tyder på en økende tendens i retning av mer av vold og trusler i norsk arbeidsliv.

– Jeg mener at den viktigste årsaken til denne statistiske økningen er økt fokus på vold og trusler i arbeidslivet og at man har blitt flinkere til å melde fra. Det er ikke nødvendigvis en faktisk økning, påpeker Lillevik.

1 av 4 sykepleiere voldsutsatt

I januar i år la Arbeidstilsynet fram en rapport etter å ha ført tilsyn med seks norske sykehus. Der kommer det fram at i overkant av en av fire sykepleiere rapporterer at de har opplevd vold eller trusler om vold på jobb de siste 12 månedene. Rapporten viser videre

at sykehusene systematisk arbeider med å forebygge vold og trusler i psykiatrien, men at hendelser også oppstår i andre avdelinger. Sykehusansatte har trukket fram avdelinger som akuttmottaket, overvåkingen, generell medisin og geriatri. UNN var ikke et av sykehusene som deltok i Arbeidstilsynets revisjon.