Riktignok er denne tilstanden ikke akkurat farlig, snarere tvert imot. Det ligger mye mental helse i en skiftnøkkel, en jekk og litt motorolje.

– Å selge en slik bil er som å selge en del av seg selv, sa Bjørnar Isaksen til Bladet Tromsø 5. august 1987.

Opel Olympia

Bilen han snakket om var en Opel Olympia 1938-modell. Kjøpt i Malangen og ikke kjørt på vei siden 1964. Befordret til Malangen av tyskerne under andre verdenskrig hvor den ble etterlatt og solgt til en nordmann. I 1947 må altså denne bilen sannsynligvis ha stått i lista over registrerte kjøretøy i Nord-Norge og var da en av 23 biler av dette merket i landsdelen. Det ser ut som om minst seks av disse hørte hjemme i og rundt Malangen.

Opel Olympia ble introdusert i 1935 og som navnet antyder ble modellen lansert i forbindelse med sommer-OL i i Berlin i 1936. Den største nyskapningen forbundet med bilen var at dette var den første tyske bilen med et selvbærende karosseri. Denne innovasjonen kom på 20-tallet, men ble ikke vanlig før tiåret etter. Den ble deretter videreført til andre felt og under okkupasjonen 1940–45 så man flere steder at tyskerne satte opp (og fjernet like fort) modulbaserte brakker og haller basert på denne teknologien.

Driftssikre biler

Tilbake til Opel Olympia som ble produsert fram til 1959, da den skiftet navn til Opel Rekord. I Troms må disse bilene ha rukket å opparbeide seg et rykte som driftssikre biler. Eiere inkluderte nemlig både en skogmester, en lensmann og en jordmor. Dette er yrker som er avhengig av å ha utstyret i orden. Til og med en av Tromsøs krigshelter, Egil Lindberg, eide en Opel Olympia i 1947.

Bilen vi tar for oss i dag, var egentlig langt fra i orden da far og sønn kjøpte den i 1987, til tross for at nesten alle delene var i behold. Første skritt på veien mot en kjørbar bil i forsvarlig stand var å plukke den i småbiter, sandblåse del for del og grunnimpregnere alle sammen.

Sentimental verdi

Deretter kunne man begynne å ha det artig, men siste hånd på verket er da alltid lakken. Og gjerne flere lag.

– Da har man en bil til en verdi av minst 80.000 kroner. I tillegg kommer det av svette, tårer og sjel som måtte ligge under og over et forhåpentlig skinnende panser, svarte Bjørnar Isaksen da vi spurte hva en slik bil kunne være verdt.

I dagens penger vil bilen være verdt 160.000 kroner, men vi tror det Bjørnar Isaksen snakker om er sentimental verdi som nok var mye større.