ALFHEIM: Gründereventyret til Kulseng-Varmedal begynte for omtrent åtte år siden. Da hadde hun og ektemannen kjøpt en ny leilighet og de fikk mulighet til å utforme sitt eget kjøkken. Det de ville investere litt ekstra i var gode muligheter for sortering av avfall, men det å finne de riktige produktene viste seg å bli en utfordring.
– Vi leita etter billige og dyre produkter, men det var ikke noen plasser vi fant fem søppelbokser som passet i et 60 centimeter skap, forklarer hun.
Skeptisk
Med frustrasjonen kom også kreativiteten. Ingrids mann tok med seg noen flytteesker og en limpistol i kjelleren, og utviklet de første eksemplarene av produktet.
Kildebokser får bein å gå på
Dette ble starten på noe som i dag er blitt en stor suksess i Norge, nemlig Kildeboksen. Dette er en utforming hvor man får plass til inntil fem bokser i et vanlig kjøkkenskap på 60 centimeter. I tillegg får rullen med avfallsposer plass i et eget rom i bunnen, og boksene er laget av resirkulert papp.
– Jeg var litt skeptisk i starten, men mannen min var veldig engasjert. Dermed laget vi noen flere til venner og familie, og allerede da hadde vi på plass konfidensialitetserklæringer, sier hun.
Men Kildeboksen ble lagt på is en stund, ettersom ektemannen var i full jobb. Det var først da Kulseng-Varmedal var i fødselspermisjon at produktet virkelig fikk fart på markedet. I løpet av en til to uker, hadde hun fått med seg Remiks, Innovasjon Norge og Norinnova Technology Transfer på laget.
Avtale med Remiks
– Jeg kjedet meg rett og slett litt hjemme. Og vi hadde noen eksemplarer av boksene på vaskerommet, og jeg tok en telefon til Remiks. De ble svært begeistret for produktet og vi skrev en intensjonsavtale. Dersom vi utviklet produktet, så skulle de være vår første kunde, forklarer hun.
– Alt skjedde så fort. Jeg var kanskje litt skeptisk i starten, men så kom all den positive responsen. Jeg rakk egentlig ikke å tenke på om jeg faktisk skulle hoppe på «toget», jeg ble bare med på turen. Det er jeg veldig glad for i dag. Hadde jeg fått tid til å tenke, så er det ikke sikkert jeg hadde gjort det, sier hun.
Vi er nest dårligst i landet på gjenvinning
Tromsø ble den første byen produktet ble lansert, og de har solgt rundt 50.000 eksemplarer her. Dette tilsvarer omtrent 10.000 husstander i Tromsø som har tatt i bruk Kildeboksen. Produktet er også solgt til byer som Ålesund, Asker, Bærum, Drammen og flere.
Fulltidsjobb
Kulseng-Varmedal har mastergrad i fiskerifag og jobbet ved UiT–Norge arktiske universitet før gründersuksessen. Nå er Kildeboksen hennes fulltidsjobb.
– Når mulighetene kommer, så må man bare gripe dem. Nå går gründerlivet veldig bra, men det har ikke alltid vært enkelt. Det er opp- og nedturer. Vi har to barn, og mange andre gründere som starter har kanskje en annen familiesituasjon. De kan kanskje ta litt mer risiko. Når man har familie, så må man ha en sikkerhetsmargin, sier hun.
Fra tirsdag til og med torsdag forrige uke var Kulseng-Varmedal i Sverige for å promotere produktet under messa «Avfall & Återvinning» i Jönköping. Her samles hele den svenske avfallsbransjen årlig.
– Vi hadde stand og jeg holdt en presentasjon der. Når man reiser til Sverige så er det nesten som å begynne på nytt. Nesten ingen kjenner til produktet, sier hun.
Sverige-turne
Hun forteller at messa ble en kjempesuksess for Kildeboksen.
– Vi fikk fantastisk respons. Nå skal vi erobre Sverige, sier hun og ler.
– Nå er neste steg en Sverige-turne i høst. Det er en lengre og større prosess, og det er mye penger involvert. Man må svi mens jernet er varmt, og jeg håper at vi skal få på plass en avtale med et avfallsselskap i Sverige allerede i år. Man må sette seg ambisiøse mål for nå opp og fram, sier hun.
Hun driver selskapet Optisys AS, som produserer Kildeboksen, alene. Men til neste år ser hun på muligheten for å få inn litt ekstra kapasitet.
– Vi har leid inn kompetanse når vi har hatt behov for det. Alt fra patentadvokater til produktdesignere har vi leid inn. Nå når vi har begynt å se på det svenske markedet, så har jeg som mål 2017 å få inn flere ressurser, sier hun.
Selv er hun opptatt av at det er i hjemmet endringene må skje dersom resirkulering av avfall skal fungere.
– Jeg er ikke perfekt på området, men jeg tenker at hvis alle blir bedre, så blir det samlede bidraget veldig stort. Man trenger ikke ofre alle de materielle godene, sier hun.