– Vi er optimistisk til det naive, sier Halvar Ludvigsen med et skjult smil.
Han måker sement inn i blanderen samtidig som han forsøker å forklare hvorfor lokalbefolkninga med postnummer 9110 Sommarøy har en gjennomsnittlig formue på 926.559 kroner.
– Det er nok en del gamle penger som ligger rundt om, erkjenner Ludvigsen, og legger til:
– Folk har lagt seg opp litt gjennom hardt arbeid og en nøktern livsstil. Det er slik jeg også holder på.
Han forsøker selv å bidra til enda mer formue på Sommarøya, gjennom nordlysturisme. Nå utbedrer han stedet for å ta imot gjestene.
– De første kommer fra hotellet allerede søndag, sier Ludvigsen, og spar på videre.
LES OGSÅ (pluss): Disse tjener best i ditt nabolag
Langsiktig investering
Oddmund Bakkevoll er medlem av styret i utviklingslaget. Foran ham på bordet i butikken på Sommarøya har han fylt kaffe i sin egen kopp. Den står det «Oddmund» på. På veggen i kaférommet henger kopper med andre navn.
– Vi har egentlig alt på øya. Eget hotell som investerer for 100 millioner kroner nå, ny barnehage, forhåpentlig en ny skole på Brensholmen snart, et tidligere fiskebruk har rustet opp, og så har vi jo turismen, ramser Bakkevoll opp.
– Hvorfor tror du folk har mer «på bok» her enn ellers i Tromsø?
– Fiskeriene er nok hovedårsaken. Folkene trives, jobber og tjener penger. Når det skjer over tid og pengene forvaltes godt, merkes det på folks formue, sier Bakkevoll, som er snar med å skyte inn at mye av pengene investeres.
– Og det er der fiskeriene kommer inn. Flere har investert i fiskebåter tidligere. Samtidig er kvotene store og det er en grei pris for fisken, sier Bakkevoll.
Tromsøværinger skal lære trøndere å skryte
Søppel og tomter
9110 Sommarøy har over 100.000 kroner mer i formue enn neste postnummer – 9016. Det er i hovedsak Workinnmarka og Norrøna. De bydelene er kjent for relativt stive boligpriser. På Sommarøya er de også opptatte av boliger; de får ikke utløst nok tomter.
Tomteproblematikken er det Bakkevoll har mest lyst til å snakke om.
– På forsommeren arrangerte kommunen et folkemøte her. Behovet for flere boligtomter ble tatt opp, men vi stanger hodet i berget med den saken. Kommunen mener visst at det er nok tomter, men det hjelper ikke når de ikke er til salgs. Vi må ha tomter der folk vil bo, og det er ikke snakk om å bygge noe rett i fjæra, understreker Bakkevoll.
Ting har tatt tid for øysamfunnet. Skilt for å vise vei til kirkegården ble etterspurt for syv år siden. En vei med hvit sand, rett ved et digert søkk i asfalten, leder mot gravene.
– Kommunen er svært opptatt av å fremheve samfunnet her ute når de skal fortelle noe positivt om kommunen, men når alle turistene kommer, er det ingen søppelbøtter eller offentlige toalett de kan bruke, sier Bakkevoll oppgitt.
– Handler lite på butikken
Med en god gjennomsnittlig økonomi borger det for at lokalbutikken også går bra.
Det tilbakeviser imidlertid Bernt Hansen, som er en av seks eiere.
– Butikken går så vidt rundt. Den bidrar i alle fall ikke til noe formue, sier Nordheim.
Forklaringen er ifølge ham at befolkningen bor så nær byen at de heller velger å handle der.
– En liten del av befolkningen bruker butikken daglig, ellers handles det i byen. Vi merker turistsesongen om sommeren godt. Da har vi mange flere kunder, sier Hansen.
En av dem som jobber med å få folk til øya også vinterstid, er Halvar Ludvigsen med sin nordlysgeskjeft. Han kaster siste rest av sement inn i blanderen.
– Om du spør, og folk spør, er det påfallende med oss fra øyene her at vi er positive til det motsatte er bevist.