– Joda, jeg var pensjonist. I løpet av sommeren, høsten og vinteren. Men den ble lang. Veldig lang. Så da Trond Schikora ringte og fortalte at utestedet Flyt i Sjøgata var til salgs, våknet utelivsdyret i meg. Igjen. Vi kjøpte og plutselig var pensjonisttilværelsen over.

Råtne på rot...

Ifølge Harry Granås hadde også kompanjongen vært litt i dvale etter salget av Amtmandens Datter, Sub Sirkus, Victoria Pub og Karl Johan Pub. Millionene sto på bok og gjorde hverdagen enkel. Men noe manglet.

– Da Trond sa at vi ikke kunne råtne på rot, men måtte i virksomhet igjen, var veien kort til banken.

– Senere kjøpte vi utestedet Kelly's Corner – en pub på Strandtorget. Men uten brennevinsbevilling, valgte vi å leie ut lokalene til Reitan-gruppen og 7 Eleven.

Lørdagsintervjuet: Derfor er Steinar Albrigtsen allergisk mot direktesendinger (iTromsø Pluss)

Stoppet ikke der

Men eventyret stoppet ikke der:

– Da «Halvveien» rett over gaten ble til salgs, gikk Trond og jeg i kompaniskap med Harald Sørensen – eieren av Tromsø Jernbanestasjon. Sammen endevendte vi lokalene i den gamle Lein-gården og åpnet «På Byen» – i dag «No. 24.

– Så kjøpte dere Aunegården?

– Ja, og åpnet en ny uteplass. Men det ble alt annet enn en god investering. Millionene rullet ut i rekordfart. Til slutt var det bare å pakke sammen og oppsøke skifteretten. Driften ble slått konkurs. I dag leier vi ut arealene til andre, sier Harry Granås.

Les mer: Utelivsduo går i kjelleren (iTromsø Pluss)

Ringen sluttet

– Med etableringen av Fun Pub er vel ringen sluttet?

– Det kan du si. Jeg brukte utrolig kort tid på å slå til – fordi jeg er overbevist om at dette blir et utested av de sjeldne.

63-åringen erkjenner at det er godt å være tilbake. Bortsett fra månedene som pensjonist, har han holdt det gående i 48 år.

– Etter å ha tatt kokke- og servitørutdanningen i Alta, begynte jeg i lære som 16-åring. Da hadde jeg ikke lov å ta et glass øl, men kunne servere andre. Tenk det!

Bybildet: Rikspornograf og revolverjournalist

Hotellet brant

Mens unge Granås tok utdanningen, oppsøkte han direktøren på Grand Hotel.

– Jeg ville ha en lærlingplass og fikk en avtale. Men en uke etter, brant hotellet ned. Da endte jeg opp på Viking i Oslo hvor jeg tok fagbrevet.

Etter det fikk Harry Granås tilbud fra LO om å dra til Hotel Norge i Hamburg for å studere hvordan tyskerne drev hotell.

– Men da jeg fortalte fatter'n om stipendet, var beskjeden klar: Kom hjem! Du skal ikke til Hamburg!!

Ville gjøre noe annet

Dermed ble det jobbing på SAS-hotellet til Grand gjenåpnet.

– Men jeg var ikke tilfreds og spurte sjefen om å få jobbe i baren. Den gang var det prestisje forbundet med jobben. Og slik ble det. Etter hvert havnet jeg på Boccaccio i Handelens Hus. Der ble jeg til jeg solgte til Restaurant Gruppen Holding (RGH) og Per «Pelle» Saur og Henrik Rønholt.

– Inni mellom drinkmiksingen, fikk du også tid til fotball?

– Ja, jeg var en habil spiller i Skarp til jeg startet utdanningen. Senere tok jeg på meg tillitsverv fordi jeg er glad i sporten og klubben

– Det ryktes at du traff kona på byen?

– Ja, på Roger's. Men vi bestemte oss for ikke å jobbe sammen. Derfor har hun vært i hotellbransjen, men endte opp som en habil barkeeper med sølvmedalje i NM.

Laksefisker

– Og så er du blitt en ivrig laksefisker?

– Juli og august går med til hobbyen. Jeg reiser rundt i Troms og Finnmark og fisker der jeg får kort. Årets fangst ble seks stykker – den største fire kilo.

– Da bruker jeg hytta i Balsfjord som base. Der storkoser vi oss – både Berit og jeg. Vi kan senke skuldrene og bare nyte omgivelsene.

– Når blir du ordentlig pensjonist?

– Jeg erkjenner at det er vanskelig å gi seg. De stedene Trond og jeg har nå, er jo nye. De trenger «omsorg» slik at vi kan opprettholde en god drift og sikre arbeidsplassene.

– Dessuten er jo formen og helsen god. Det er fint å ha noe å gå til og jeg liker å møte folk. Snakke med dem.

– Så jeg trekker neppe inn årene på en stund, sier han som har prøvd pensjonisttilværelsen.