SENTRUM: – Når vi får inn nyansatte som kommer rett fra studiet, hender det at de aldri tidligere har jobbet innenfor barneverntjenesten. Og de som har hatt praksis her, har hatt altfor lite av det, sier Isaksen.

Uavklart debatt

Hun er enig med førstelektor Randi Haugland, som mener barnevernsutdanningen burde vært lengre, hatt mer praksisnær undervisning og hatt flere praksisperioder.

– Grunnutdanningen er veldig bra, den er rettet inn mot jobben som skal gjøres, men dette er store fagområder, og den kompetansen studentene får er ikke god nok. Vi ser at det teoretiske sitter, men at de mangler veldig mye utøvende kunnskap.

Isaksen viser til at dette er en debatt som har gått i fagmiljøet over lang tid, men man har ennå ikke fått gjort noe med det ennå.

– Skal man øke lengden på studiet? Legge til et turnusår? Hvilke krav skal man ha til praksisperiodene? Dette er ikke avklart.

Grunnleggende praksis

For å gjøre opp for manglende i utdanningen, må nyansatte i barneverntjenesten i Tromsø gjennomgå en grunnleggende opplæringsfase

– Vi begynner helt på bunn og tar det derfra. Tromsø er en stor kommune, vi har en stor tjeneste og vi har mange saker å jobbe med. Dette gjør at praksisopplæringen går forholdsvis raskt, men vi skulle ideelt sett ha fått inn nyutdannede som allerede hadde disse erfaringene, sier Isaksen.

Ubestemt om autorisasjon

Hva gjelder autorisasjon, har ikke Isaksen tatt stilling til spørsmålet.

– Det er også en debatt som har gått lenge, men som heller ikke er avgjort. Det er mange gode grunner for å innføre autorisasjon, men samtidig stiller man da krav til hvilke utdanninger som kreves for å jobbe i barnevernet, utdyper hun.

I dag ansetter barnevernet i Tromsø kommune hovedsakelig barnevernspedagoger eller sosionomer.

– Men det er en større diskusjon i dette, og det er hvorvidt man skal ha et tverrfaglig barnevern eller ikke.

Et felt i stor endring

Leder for institutt for barnevern og sosialt arbeid, Nina Hermansen, sier til iTromsø at hun er klar over kritikken som rettes mot studieløpene.

– Det første jeg vil si er at barnevernsfeltet er i stor endring. I år kom det ny barnevernslov som skal sikre barns rett til omsorg og beskyttelse, og det viser at vi hele tiden må fornye utdanningen. Samtidig er utdanningene våre rammeplanstyrte. Det foreligger altså rammeplaner som sier hva de skal inneholde, og disse er over ti år gamle. Det er satt på dagsorden at de skal fornyes, og det er på høy tid, sier hun.

Hermansen avslører at instituttet nå jobber med nye fagplaner som skal implementeres i løpet av 2017.

– Der har vi lagt inn flere praksisperioder og mer ferdighetstrening. Vi har også vært opptatte av å koble på yrkesaktive forelesere, slik at de kan undervise hos oss.

Åpen for lengre utdanning

Instituttlederen mener, i motsetning til Haugland, at forskningen og nye kompetansekrav på universitetet ikke fører til at undervisere med yrkeserfaring fases ut og at forskningen stjeler fokuset fra undervisningen.

– Vi har et krav om at undervisning skal være forskningsbasert, og det er en kvalitetssikring. Samtidig er vi klar over at en kombinasjon mellom forskere og undervisere med yrkeserfaring er det aller beste.

Hermansen mener det må være mulig å få på plass en femårig utdanning.

– Vi diskuterer i disse dager tre pluss to år eller et femårig integrert løp. Det må være rom for å fordype seg i et av de mange områdene som vi ikke får gått i dybden på i den brede bacheloren.