UiT: Utenlandske medier, da særlig russiske, har omtalt det norske barnevernet med svært negative ordelag. Den russiske barneombudsmannen beskyldte i 2014 Norge for terror, og hevdet at norske myndigheter i 55 tilfeller har begått overgrep mot russiske foreldre.

Samtidig som kritikken har haglet fra utlandet, har gjentatte norske utredninger pekt på at kompetansenivået i det norske barnevernet er for lavt – noe som ble et tema da iTromsø i august avslørte kritikkverdige forhold etter at et barn skal ha blitt hentet fra skolen og plassert i beredskapshjem av barnevernet uten at de hadde nødvendig vedtak for dette.

– Det er ingen tvil om at kompetansenivået er for lavt, og det er vi dels skyld i, sier førstelektor Randi Haugland.

Møter til debatt

Onsdag i neste uke inviterer Barents Press, Troms Journalistlag og Talking Barents til et debattmøte om det norske barnevernet, kompetansenivået og hva barnevernsstudenter egentlig lærer. Her vil Haugland møte leder for barnevernet i Tromsø kommune, Aina Isaksen, professor Willy-Tore Mørch, spesialist på psykisk helse blant barn og unge, og Evgenia Volkova, journalist fra den russiske avisa Rossiyskaya Gazeta.

Ifølge Haugland er grunnen til barnevernets utfordringer i dag tredelt.

– For det første står kommunene selv fritt til å bestemme organisering, men staten har initiert separate barnevernstjenester for å spesialisere tjenesten. Erfaring viser at samarbeidet med andre tjenester, som helse- og sosial, er dårlig, og at spesialiseringen har ført til at man mister helhetsperspektivet når man arbeider opp mot en familie.

– For det andre er det dårlige arbeidsforhold i mange kommuner. Godt barnevernsarbeid tar tid. Når de ansatte har for mange saker, får de ikke tid til å bygge relasjoner og sjansen for dårlig håndverk er stor.

– For det tredje er utdanningen for dårlig.

– For teoretisk

Førstelektoren peker på at både barnevernspedagog- og sosionomutdanningen er for kort og for teoretisk.

– Det er tilbakemeldingen fra studenter og tidligere studenter. De etterspør mer praksistid og mer praksisnær undervisning, sier hun.

UiT–Norges arktiske universitet har i dag en treårige barnevernsutdanning, hvor studentene har en praksisperiode på ett semester.

– Det er for lite. Barnevern, i likhet med medisin og psykologi, er et fag som krever en viss fingerspitzengefühl som kun læres gjennom praksis. Det gjelder etikken, det gjelder hvordan man arbeider med mennesker og hvordan man håndterer vanskelige saker, sier Haugland.

Haugland mener videre, som en følge av saksfeltets alvorlighet, at en autorisasjon for ferdigutdannede barnevernsarbeidere er på sin plass.

– Man kan ikke frata noen en bachelorgrad dersom de ikke utviser de nødvendige hensyn i jobben sin. Barnevernsarbeid er prekært og kan få alvorlige konsekvenser for familiene og barna man jobber opp mot.

Yrkeserfaring fases ut

– Om utdanningene var ett eller to år lengre, kunne vi fått til mye. Men det koster, og det er problemet. Skulle vi for eksempel fått inn flere forelesere utenfra, folk med erfaring fra yrket, blir det raskt dyrt. De gjør det jo ikke gratis. Praksisnær undervisning i form av ferdighetstrening krever i tillegg undervisning i mindre grupper, og da flere lærere.

Et annet problem, ifølge Haugland, er at undervisere med erfaring fra yrkeslivet fases ut.

– Det er kommet nye kompetansekrav. Skal du undervise, må du ha doktorgrad, og det betyr i all hovedsak at du ikke har yrkesmessig erfaring. Da vil undervisningen bli enda mer teoretisk, sier hun, og fortsetter:

– Samtidig tar forskning vekk fokuset fra undervisning av studenter.