Silje Bartolj har høstet lovord og anerkjennelse i Danmark for keramikken sin. Den har vært avbildet i en rekke interiørblader, og selges i flere danske kunsthåndverksbutikker. Snart får også tromsøværingene sjansen til å ta keramikken hennes nærmere i øyesyn, når hun stiller ut på Kranes galleri.
Liker naturfarger
– Det blir artig å stille ut her. Jeg har fått flere henvendelser om å stille ut i Norge, men foreløpig har jeg bare vist det jeg lager i Danmark. Da jeg fikk henvendelsen fra Krane, kunne jeg ikke si nei. Jeg er veldig beæret over å få stille ut her, sier hun.
På salgsutstillingen som åpner 2. desember stiller hun ut runde og firkantede plater som kan brukes som underlag til alt fra ost til stearinlys, boller, krus og juletrepynt, alt i keramikk. Fargene hun har valgt er ikke helt tilfeldige, de minner om lyset som i disse dager fargelegger tromsøhimmelen.
– Jeg er glad i naturfarger og har alltid likt blågrønne farger, det ser du i alt jeg lager. Jeg savner veldig nordlyset, og jeg er inspirert av japansk keramikk.
Trygghetsnarkoman
Til tross for at Silje har gjort keramikk til levevei i Danmarks hovedstad, har hun ennå ikke våget å ta spranget helt ut som kunstner på heltid. Foreløpig er keramikkhåndverket et hobbyprosjekt, til tross for at etterspørselen er større enn hun klarer å produsere.
– Jeg lever ikke av det. Jeg er trygghetsnarkoman og jobber på et aktivitetssenter for eldre. Her lager jeg keramikk sammen med de eldre. På fritida lager jeg keramikk. Det har tatt litt av, og noen har sagt at jeg bare skal satse, men jeg tør ikke. Kanskje senere.
Silje Andreassen Bartolj er datter av gründerne bak restaurantene Brankos og Emmas Drømmekjøkken, men har ingen planer om å følge i foreldrenes fotspor. Hun begynte sin kreative karriere på Breivang videregående skole med tegning, form og farge, og fortsatte med kurs i glassblåsing på Glasshytta Blåst. Etter ett år på dansk høyskole med både keramikk og glassblåsing, ble det keramikk hun valgte å gå videre med.
Ingen masseproduksjon
– I begynnelsen laget jeg ting til meg selv og venner. Så fikk jeg en forespørsel fra en butikk om jeg ikke hadde lyst til å selge det jeg lagde. Siden har jeg fått flere henvendelser, og jeg klarer ikke å lage nok til å tilfredsstille etterspørselen.
Hun gjør alt selv og har ingen planer om å sette ut keramikkproduksjonen til utlandet, som for eksempel Kina eller Portugal. Hvert produkt hun lager er stemplet Bartolj under, laget med hennes egne hender. Det forplikter.
– Jeg vil ikke lage noe masseprodusert produkt. Jeg må ha en finger med i hvert produkt jeg selger. Det er jo mitt navn som står på produktene. De skal tørkes, vendes så de ikke slår seg, pusses med sandpapir, glaseres og pusses igjen.
Ikke kapasitet
Nå har interessen for keramikkproduktene nådd til både Sverige og Tyskland, og England.
– Det har vært mange forespørsler, og den siste var om å være med i en butikk i London. Det er utrolig artig, men problemet er at jeg ikke har kapasitet til å produsere så mye, sier Silje Bartolj.
