Og særlig når det arbeidet har pågått i ti år!
Gaupevegen i Hamna ble utbygd i 1979 og gatas nye beboere, 25 husstander alt i alt, betalte da inn en egenandel for at kommunen skulle fikse gatelys fortest mulig. Troms Kraftforsyning hadde allerede satt opp stolpene for strøm og telefon, så det var ikke stort som manglet.
Nedprioritert i ti år
Likevel:
– Vi fikk alltid samme svaret: av budsjettmessige årsaker er gatelys i Gaupevegen nedprioritert, fortalte Rennart Jakobsen til «Tromsøs» journalist Knut Sollid den 22. november 1989.
– Pengene vi hadde betalt inn var tydeligvis brukt til helt andre – og mer presserende – formål, la han til.
LES OGSÅ: Den melankolske lege (for abonnenter)
Så gikk årene og selv om gatelysene ikke akkurat gikk i glemmeboka (slikt er vanskelig å glemme, tross alt) pådro nabolaget seg nye oppgaver og hadde ikke tid til å la seg hefte av «kommunal byråkratisk seindrektighet». Det ble blant annet reist et grendehus på privat initiativ som etter hvert også huset en privat barnehage.
Tilbakebetalte «lån»
Da Jakobsen igjen tok kontakt angående gatelysene, hadde han valgt en annen fremgangsmåte.
– Vi spurte kommunen om det ikke var på tide at de gjorde opp for «lånet» fra 1979. Og jaggu gikk de ikke med på det, fortalte Jakobsen.
LES OGSÅ: Ønskedrømmen på Charlottenlund (for abonnenter)
Det er mye godt å si om det private initiativ noe naboene i Gaupevegen fikk erfare. Da kommunen betalte tilbake egenandelen – med renter – innhentet man anbud fra Kraftforsyninga. Og etter en liten egenandel på 1.800 kroner per husstand, var det klart for montering av gatelys.
Gatelys og buss
At de i tillegg nylig hadde fått ordning på bussforbindelsen var en bonus de også hadde jobbet for i lang tid. Ni år for å være nøyaktig. 13. november 1989 begynte bussene å kjøre rundt Hamnafeltet.
LES OGSÅ: «Enka» skapte køkaos
To dager senere ble gatelysene slått på.
– Klart de har noe å juble for i feltet. Sku' bare mangle, avslutter journalist Sollid.